«You can`t buy a gun when you`re crying your heart out»

Foto: Wikipedia Commons

Når noen gjør noe ekstremt voldelig i et samfunn som ellers er relativt
 fredelig, trenger man en forklaring.

Overraskende ofte tolkes drapsmenns motiv og psyke ut i fra litterære rammer.

Spesielt ser drapsmenn ut til å ha en forkjærlighet for «The catcher in the Rye»

Mark Chapman, mannen som skjøt John Lennon, kjøpte en utgave av «Catcher in the rye» samme morgen som han skjøt Lennon. Han skrev «This is my statement» foran i den og signerte med hovedpersonens navn Holden Caufield. Da politiet kom for å arrestere ham leste Chapman «Catcher in the rye» mens han ventet.

Chapman skal ha hatt et ønske om å modellere livet sitt etter Holden Caufield, men bortsett fra at Caufield følte seg misforstått i en verden som var falsk for ham, er det vanskelig å se parallellene mellom boka «Cathcher in the rye», Caufield og det Chapman gjorde. Tittelen, og en av de viktigste passasjene i boka, handler om Caufields behov for å redde mennesker rundt seg, ikke å ta livet av dem.

Den andre kjente «Catcher in the rye» leseren er John Hinckley. Han forsøkte å skyte Ronald Reagan den 30 mars 1981. Politiet fant J.D Salingers bok på hotelrommet hans.

Da Seung-Hui Cho drepte 32 medstudenter i massakren ved Virginia Polytechnic institute i 2007,  leste jeg en artikkel på Salon, om dilemmaet Chos skrivelærere hadde før massakren. Cho hadde levert inn skriveoppgaver fulle av grusomme bestialsk utførte mord. Lærerne hadde en følelse av at dette var mer enn bare kreativitet, men hvordan kunne de gjøre noe? Hva skilte Cho fra Edgar Allen Poe, Kafka eller Tarantino?

Jeg leste en ny artikkel hos Salon for et par dager siden som handler om hvordan amerikanske politikere tolker Arizona-drapsmann Jared Lee Loughner ut i fra bøkene han leser. Igjen er det snakk om klassikere. I en video på YouTube skal Loughner ha listet opp favorittbøkene sine. At Loughner siterte Marx fikk høyresiden til å hevde at Loughner var en fanatisk venstreradikal, at han nevnte Ayn Rands «We Living» som en av sine favorittbøker fikk venstresiden til å hevde det motsatte.

Andre av Loughners favoritter er «Peter Pan», «Alice i eventyrland», Hitlers «Min Kamp», «Gjøkeredet», «To kill a mocking bird», «Brave New World», «Farenheit 451», Platon og  «Animal Farm».

Det eneste jeg kan få ut av denne leselista er at Loughner, bortsett fra Hitler kanskje, har god litterær smak.

«Ved å studere Loughners bokliste for å finne svar på hvilke politiske holdninger som på en eller annen måte fikk ham til å drepe, oppfører kommentatorer seg selv som gale.» skriver Laura Miller på Salon. Les gjerne hele artikkelen.

Jeg kan også anbefale Bookslut Jessa Crispins spalte om samfunnsaggresjon og utenforskap i sammenheng med Arizona-drapene. Jeg fikk lyst til å lese hele hennes bokliste.

2 Comments

  1. Godt innlegg! Vi mennesker har til tider et voldsomt behov for å tolke og å analysere alt mulig, så også når noen begår noe så grufullt som å skyte flere mennesker på et kjøpesenter. Det er så enkelt å peke på at det skyldes inspirasjon fra den og den boken eller den og den filmen. Veldig mange store grupper / artister har også opplevd å bli beskyldt for å inspirere folk til selvmord, fordi folk har hørt på tekstene deres før de tok sitt eget liv.

    Jeg tror absolutt at bøker har stor påvirkningskraft, men igjen synes jeg kanskje det blir noe enkelt å skylde på at en enkelt bok er grunnen til at noen blir drapsmann. Alle bekker små, blir en stor å heter det og det er noe i det: jeg tror det er summen av mange ulike faktorer som avgjør hva vi som mennesker foretar oss.,

    Reply
  2. Hei, er lei for sent svar på kommentar her. Jeg tror absolutt at du har helt rett. Det er jo også fascinerende hvordan litteratur er med på å forme mennesker, og hvordan vi kan lese samme bok, men likevel helt forskjellige bøker. Jeg kunne ønsket å tro at god litteratur lager gode empatiske mennesker, men den gjør jo ikke nødvendigvis det.

    Reply

Legg inn en kommentar