Virginia Woolf DIY

Mandag leste jeg Mrs. Dalloway i Stensparken. Det var en vind som var for kald til å sitte sånn og lese, men jeg fant et sted der sola var direkte rettet mot en benk og da gikk det nesten an likevel.

Jeg tenkte på filmen Oslo 31. august, som jeg så igjen på lørdag (den var bedre andre gang). Jeg husket scenen i Stensparken og kjente igjen det klare vårlyset denne dagen i det klare høstlyset i filmen.

Jeg ble mer oppmerksom på hva folk rundt meg snakket om, en gutt på benken ved siden av fortalte en lang historie over telefonen om hvordan han hadde klart å få med seg siste del av en fotballkamp. (Det gjorde ikke noe, sa han, Det var fint likevel.) To voksne menn snakket om aksjemarkedet og hvor viktig det var med en sterk fagbevegelse.

Jeg leste videre.

Mrs Burgess said, that she should forget him, or merely remember him as he was in August 1922, like a figure standing at the cross roads at dusk, which grows more and more remote as the dog-cart spins away, carrying her securely fastened to the back seat, though her arms are outstretched, and as she sees the figure dwindle and disappear, still she cries out how she would do anything in the world, anything, anything, anything…

Det var for kaldt og jeg skulle til å gå hjem da jeg husket at jeg hadde et bilde å hente hos rammemakeren. Jeg gikk ut av parken på samme måte som kameratene i Oslo 31. august gjorde, gjennom et portrom og ut til Stensgata

– Jeg har glemt kvitteringen, men bildet mitt står der, sa jeg, og pekte på rammen.

Jenta i rammeverkstedet kjente meg igjen.

– Jeg lærte noe den dagen du kom, sa hun.

– Rett etter at du hadde vært her kom statsministerfruen inn. Bildet ditt lå fortsatt fremme, og hun fortalte at det var Virginia Woolf som var på bildet. Jeg visste ikke at det var henne, sa jenta.

Hun var så glad. Jeg vet ikke om det var fordi hun hadde snakket med kona til statsministeren, eller fordi hun kunne fortelle at hun visste hvem Virginia Woolf var.

Jeg liker ikke en gang statsministeren. Likevel var jeg også glad for at kona hans hadde sett min Virginia Woolf og kjent henne igjen. Bildet mitt har allerede en historie før jeg har rukket å henge det opp på veggen.

Bildefilen har jeg funnet her og fått trykket opp i A3 størrelse på en kopibutikk. Det kostet nesten ingenting (men det gjør en ramme).

Nå kan du også printe Virginia Woolf ut og henge henne opp på veggen din hvis du vil.

 

3 Comments

  1. For en fin historie, bloggpost. Jeg leste nettopp Mrs. Dalloway selv, men ikke i Stensparken. Og jeg har lyttet etter samtalene rundt meg i det siste, en gang snakket de om Mrs.Dalloway. Og nå leser jeg Linn Ullmanns Det dyrebare, og personen Siri får meg til å tenke på Clarissa.

    Reply
  2. Tusen takk! Det er veldig hyggelig å høre, den var gøy å skrive, samtidig som formen var litt ubestemmelig og skummel. Jeg står på venteliste på Det dyrebare på biblioteket. Det er bare et halvt års ventetid (!)

    Var nylig på skrivekurs med Linn Ullmann der hun anbefalte oss å lese Orlando, så det er ikke utenkelig at hun kan være inspirert av Mrs Dalloway.

    Reply

Legg inn en kommentar