Undergrunnsjakten – Å finne debutanter

Forlegger på Kolon Forlag Bjørn Aagenæs har jobbet med debutanter i ti år. (Foto: Kolon Forlag)

Det er is, snø og kaldt i Oslo. Bjørn Aagenæs går gatelangs, han hutrer og prater i telefonen med Kommafeil.

– Jeg liker å gå mens jeg snakker i telefonen, sier han.

Vi har mast på forlegger i Kolon forlag Bjørn Aagenæs i flere uker å få til et intervju om debutantantologien “GRUPPE 10”. Mannen gir ut gjennomsnittlig ei bok i uka på denne tiden av året. Derfor ble det til slutt nødvendig å ta opp telefonen, og slik også sende ham ut i kulda.

Man skal ikke ha snakket lenge med Aagenæs for å finne ut at han er ekstraordinært engasjert på vegne av sine egne forfattere. Det er også forholdsvis enkelt å finne ut at det finnes en spesiell plass i hjertet hans for debutanter.

I år har Kolon forlag for eksempel gitt ut debutant Tina Åmodts korttekstsamling “Anleggsprosa”, til stående kritikerapplaus. I fjor debuterte Jenny Hval på forlaget med sin, etter Kommafeils vurdering, undervurderte roman “Perlebryggeriet”.

Om “GRUPPE 10” har Kolon selv skrevet:

“GRUPPE 10 er et gruppeportrett av en gjeng som ikke vil være en gjeng, et fascinerende mangslungent bilde av fremtidens litteratur, som kanskje er i ferd med å sprenge seg opp fra undergrunnen.”

Vi lurer på dette med undergrunnen. Hvordan finner man undergrunnen i norsk litteratur?

Bjørn Aagenæs:
Jeg går rundt på kafeer, hører opplesninger og snakker med folk. Dette med undergrunnen er kanskje litt spøkefullt ment, men det har en kjerne av sannhet siden de fleste som skriver i “GRUPPE 10” ikke har publisert tidligere. I samlingen opptrer folk jeg enten kjenner eller har blitt anbefalt.

Hvorfor liker du så godt å finne nye folk som kan skrive?

Bjørn Aagenæs:
Et forlag er avhengig av å rekruttere nye forfattere. Det er alltid gøy med nye folk, og å se hvordan de utvikler seg. Jeg har drevet med nye folk i ti år, men jeg er også glad i å jobbe med etablerte forfattere. Begge deler er morsomt. Det dreier seg om forlagshensyn og private tilbøyeligheter.

Private tilbøyeligheter?

Bjørn Aagenæs: Jeg liker å finne talenter, upubliserte talenter, jobbe med dem, se hvordan noen enkle spørsmål og vennligsinnede kommentarer kan få dem til å heve tekstene sine; og særlig når tekstene blir helt annerledes enn man hadde tenkt.

Hva skiller «Gruppe 10» fra en debutantantalogi som “Signaler”?


Bjørn Aagenæs:
“GRUPPE 10” er annerledes fordi her er det jeg som er redaktør. Da jeg jobbet i “Signaler” i Cappelen Damm var jeg sekretæren til Pedro (Carmona-Alvarez (red.anm)).

«Gruppe 10» startet kanskje som en morsom ting jeg gjorde for meg selv fordi litteraturtidsskrifter som “Vinduet” og “Vagant” ikke publiserer så mye skjønnlitteratur lenger. Da er det bra å kunne trykke nye tekster Det gir også folk en lavere terskel for å sende inn tekster til forlaget. Samtidig er det et signal fra Kolon om at vi er interessert i at folk sender inn tekster. Det er litt gøy og litt gammel vane. De som har vært med har likt det godt. Det er ujevn kvalitet, men det vil det alltid være. For min egen del har det også handlet om å prøve å stake ut Kolons vei fremover.

Hva særpreger en skribent som ikke har debutert? Er de mer tradisjonelle eller mer utforskende enn etablerte forfattere, eller begge deler?

Bjørn Aagenæs:
Det som kjennetegner dem er at de ikke har utgitt bøker og oftest ikke har så mye erfaring med å skrive noe ferdig. De er ikke så vant til å jobbe med egen tekst. Noen er eksperimentelle, andre er tradisjonelle. Det er viktig å lære folk å jobbe med tekst. En etablert forfatter er som regel proffere på slike ting.



Kan du se talent analytisk eller er det en følelse du har?

Bjørn Aagenæs:
Det er intuitivt. Det er ofte en følelse av at her er det noe man ikke forstår og som likevel er fint, noe rart og barskt.

Hva handler det å være en god forfatter om, talent eller hardt arbeid?

Bjørn Aagenæs:
Det er hardt arbeid og talent. Jeg er jo helt uviktig her. Jeg bare peker og så gjør de jobben. Jeg spør og peker. Det er det redaktørens jobb er, å prøve å løfte frem de gode tingene.



Bør man stille seg selv noen spørsmål før man sender en tekst inn til et forlag?

Bjørn Aagenæs:
Det trenger man ikke for min del. Den som skal sende inn en tekst til noen andre må prøve å gjøre sitt beste. Man må strekke seg så langt man kan komme, men heller ikke vente for lenge.

«GRUPPE 10» er kommet. Snart går vi inn i 2011. Finnes det en «GRUPPE 11» i undergrunnen?

Bjørn Aagenæs:
Det kommer en «GRUPPE 11» i mai eller juni. Min hemmelige plan er at det også kommer en «GRUPPE 12». Jeg tror det skal gjøre det. Jeg kommer til å invitere både upubliserte og publiserte forfattere, venner og bekjente – og noen til. Så få vi se hva som skjer.

3 Comments

  1. Knis. Har fått et litt rart forhold til denne mannen etter at han i en mail nylig skrev at jeg var "en flink og ivrig blogger" (jada, jeg pep om å få bøker fra dem tilsendt). Lenge siden jeg ble tilsnakket som om jeg var 15 år og hadde musefletter.
    Men det er imponerende hva han får til! Kult intervju!

    Reply

Legg inn en kommentar