Lest: Marilyn Monroe – Fragments

monroe (1)
Jeg tenker at kunst kan ofte bare handle om å være sårbar og naken.
Det skulle vært så lett.
Problemet er at det finnes så forferdelig mange dårlige måter å være det på.
Kanskje det handler om å være såbar og naken på riktig måte.
I blant finnes det kanskje bare èn bare eneste måte for enkelte personer å være riktig naken på, og å finne den kan være vanskeligere og mer skremmende enn hva som helst annet man kunne funnet på for å søke tilsvarende respekt og anerkjennelse.
Når jeg leser Marilyn Monroes “Fragments” tenker jeg at hun fant den riktige måten for henne, og det var nettopp den som skilte henne fra alle andre. Hun kunne spille, skrive, synge og være modell, og det var noe ekte ved henne som skinte gjennom alt det falske, noe man kunne gjenkjenne.
Hun fikk den til å se lett ut, men hun jobbet med det. Hun leste, hun skrev, hun studerte med de beste lærerne. Hun opparbeidet lag på lag med kunnskap og teknikker som hun skrelte og skjulte av når hun stod på en scene eller foran kameraene.
“Fragments” er notatene som Monroe gjorde mens hun forsøkte å finne ut av seg selv og hvordan hun skulle uttrykke seg, når hun var lei av Hollywood-maskineriet og trengte rom til å puste. Store deler av boka, slik tittelen antyder, er bare fragmenter av tekster.
Mye av dette ble skrevet mens Monroe var gift med dramatikeren Arthur Miller (Kjent for «Death of a salesman»). Hun forsøkte å frigjøre seg fra Hollywood-studioene, reiste til New York for å starte sitt eget produksjonsselskap og studere hos dramalæreren Lee Strasberg. Han så et talent i henne. For å utvikle det fikk han henne til å gå til psykoanalyse. Mange av notatene hun tok ble gjort på Waldorf Astorias brevpapir etter psykoanalyse og Lee Strasbergs timer. Noen av dem er handlelister. Lister over sanger hun ville synge. Det finnes et pågående liv i disse tekstene, selv når de er helt ordinære. Det finner fortvilelse, men også håp og ambisjoner.
Ofte er de dyslektiske og uorganiserte, men det er en kjerne av en kunstner her som har en klarhet ved seg. Marilyn Monroe kunne skrive. Hun kunne finne de riktige ordene og følelsene. Det finnes mye rot, men ingen falske toner i disse tekstene.