Søndagsstudent

Byste fra graven til Vergil. Foto: A. Hunter Wright

Noen søndager er fine sånn. Man kan for eksempel sitte i senga til langt ut på formiddagen, strikke ullsokker, drikke te og spise appelsinsjokolade, uten å tenke på om det var noe man skulle gjøre.

Så kom jeg til å tenke på at det hadde vært fint å lære noe også.

Jeg har veldig lyst til å studere litteratur på universitetet igjen, men nå har jeg blitt bortskjemt med jobb, lønn og et boliglån jeg skal betjene til jeg er femti.

I tillegg må jeg innrømme at tanken på at noen skal bestemme alt jeg skal lese, hva jeg skal tenke om det, selv om det er de mest kyndige i hele landet, ikke harmonerer helt med behovet mitt for frihet.

Så oppdaget jeg noe fint, og det er at en stor andel av de beste universitetene i verden legger ut forelesningene sine som gratis podcasts på iTunes.

I skrivende stund hører jeg på denne. Det er litteraturprofessor ved Standford University Susanna Braun som snakker om Vergils Aneiden.

Det er et helt kurs, så det går faktisk an å lese hele Aneiden bok for bok i takt med klassen på Standford.

For en popkulturell referanse til Vergil kan  Ingrid Olavas siste skive «The Guest», som er tungt inspirert av det samme heltediktet, være en inngang.

Kjærlighetshistorien om Dido og Aneias brekker noe inni meg, men på en veldig fin måte.

I den engelske oversettelsen, som jeg leste i sommer, omtaler Dido Aneias som «The Guest» .

Da jeg leste de siste linjene i Aneiden satt jeg alene på et svaberg på en øy med vann på alle kanter. Det vil si jeg var ikke helt alene, det var en sjømåke der også, som virket temmelig badass. Men det var vakkert likevel.

I denne videoen settes Aneias reise inn i en moderne og hverdagslig setting.

Legg inn en kommentar