Sommerferiebøker del 3: Woolf

Foto: Joseph Robertson/ Flickr (klikk på bildet for link)

Jeg vet at sommeren er tiden for å ligge på stranda og lese trashy bøker med god samvittighet, men det er også da man virkelig har tid til å vie seg til bra litteratur.

I denne lille serien anbefaler jeg tre korte, lette og pakkevennlige romaner, som likevel er tunge av litterær kvalitet. Handlingen i alle tre foregår på sommerferie.

Hemingways “And the sun also rises” var den første anbefalingen.

Sara Stridsbergs “Happy Sally” var den andre.

Her er den tredje og siste.

Virginia Woolf “To the lighthouse”
Norsk tittel: “Til fyret”

Dette er som når noen ber meg om å skrive noen setninger om noen jeg kjenner veldig godt. Det vil alltid bli en slags løgn fordi det fornekter kompleksiteten i det jeg skriver om.

To the lighthouse er et ambisiøst forsøk på å skrive poetisk og konsist om det indre livet til en gruppe mennesker, og hva som skjer når de støter på hverandre på et sommersted i England.

Woolf brukte en hel del tid på å studere sine egne tankebaner for å forstå hvordan indre monologer fungerer. To the lighthouse er som et langt dikt om hva som skjer i hodene til folk når de krokker sammen mens de forsøker å finne ut av livene sine.

Handlingen:
Familien Ramsay er på sommerferie. Sønnen James vil gjerne ta båten ut til fyret, men Fru Ramsay tror at det blir dårlig vær. Fru Ramsay er en forenende kraft i familien, alltid ute etter å legge til rette for at de skal ha en fin sommerferie. Vi møter også deres sommergjest Lily som er i tvil om hun vil bli en oppofrende mor som Ramsay er, eller om hun heller skal forfølge kunstnerambisjonene sine og male. Mr Ramsay er en æregjerrig akademisk husulv.

Anbefalingen:
Første gang jeg leste Til Fyret var i begynnelsen av tjueårene på sommerferie hjemme på Notodden. Jeg husker at jeg satt på verandaen med en stabel av bøker som jeg pløyde meg gjennom. Jeg hadde gledet meg til å lese, men var ikke mottakelig for noen av dem. Til fyret var en slik bok som jeg leste ut på en dag og som ikke betydde noen ting.

Senere leste jeg den igjen som pensum i litteraturvitenskap, og så kom et slikt øyeblikk som på barnefantasyfilmer når noen finner en magisk bok. Bokstavene begynner skjelve og det kommer et overveldende lys som lyser opp boksidene og trenger igjennom dem. Jeg satt i senga mi i en leilighet på Tøyen da det skjedde.

Karakterene i boka ble levende for meg og deres indre monologer ble mine indre monologer. Språket er fantastisk. Det er rart hvordan godt språk kan finne veier inn til meg som et platt språk ikke kan. Det tok en evighet å lese ut To the lighthouse og det var skikkelig hardt arbeid. Jeg forstod ikke hvordan det kunne være den samme boka som jeg hadde lest ut på en dag.

Utdrag:

They both smiled, standing there. They both felt a common hilarity, excited by the moving waves; and then by the swift cutting race of a sailing boat, which, having sliced a curve in the bay, stopped; shivered; let its sails drop down; and then, with a natural instinct to complete the picture, after this swift movement, both of them looked at the dunes far away, and instead of merriment felt come over them some sadness—because the thing was completed partly, and partly because distant views seem to outlast by a million years.

Legg inn en kommentar