Snakk om det

For et par år siden var jeg i Göteborg og intervjuet en svensk feminist som fortalte at hun hadde blitt voldtatt, men at hun var lei av å bli sett som en offer.

Det gjorde veldig sterkt intrykk på meg, og resulterte i at jeg skrev denne artikkelen.

Nå er Anna Svensson, som hun heter, på banen igjen. Hun er en av pådriverne bak kampanjen «prata om det», som har fått hopetalls av gutter, jenter, menn og kvinner til å fortelle om sine opplevelser i gråsonen mellom frivillig og ufrivillig sex. Det gjør de i dagsaviser, på Twitter og i blogger, med fullt navn eller anonymt.

Utgangspunktet for «prata om det» er voldtektssaken mot Julian Assange, der debatten går om de to kvinnene virkelig ble voldtatt eller ikke.

Her i Norge er dette også aktuelt etter at en norsk lege nå er tiltalt for voldtekt etter å ha truet mindreårige jenter til å sende ham sexvideoer på mobil.

Negative opplevelser i forhold til sex blir i offentligheten gjerne tolket ut i fra juridiske rammer. Det handler om hva som er rett, hva som er galt. Hva er voldtekt? Hva er ikke voldtekt? Når er man et offer? Når kan man klandre den andre, og når seg selv? Hva må man stå til ansvar for strafferettslig og hvor lange skal straffene være?

Dette gir et veldig begrenset rom for å diskutere sex. Jeg tror at alle som noensinne har hatt sex, selv om det i hovedsak har vært gode opplevelser, kan kjenne seg igjen i at de store feltene er gråsonene.

Når makt, psyke, kjærlighet og avhengighet er så tett knyttet til hverandre kan det være vanskelig å vite hva som er ens egen og den andres vilje, spesielt når man er ung og uerfaren. Hva vil en virkelig være med på, og når går en på kompromiss med seg selv? Det er ikke alltid så lett å vite hvor ens egne grenser går før noen har tråkket over dem, og selv da kan det være vanskelig å innse.

Det fine med «Prata om det» er at ingenting er for stort eller for lite. Kampanjen har fått en enorm respons nettopp fordi dette er noe folk trenger å snakke om, som de har trodd at de aldri kan fortelle til noen. Den er også veldig viktig i forhold til bevisstgjøring om at en situasjon kan oppleves veldig forskjellig for de som er involvert.

«Prata om det» har en egen side som samler lenker og utdrag fra alle innleggene.
Du kan også følge debatten på Twitter. 

Svenska Dagbladet har også skrevet en artikkel om «Prata om det» som fenomen.

Det kunne vært spennende å se hva som skjedde dersom noen startet en liknende kampanje i Norge.

2 Comments

Legg inn en kommentar