Problemet ved å ikke ville være en kritiker

De som har fulgt med på denne bloggen en stund kan ha lagt merke til at det ikke er så ofte jeg faktisk blogger utfyllende om bøkene jeg leser.

Akkurat nå er jeg ikke så komfortabel med det gitte: «nå har jeg lest en bok og så skal jeg felle en dom over boken» -forløpet. Jeg har faktisk ikke noe behov for å felle en dom over en bok. Jeg er ikke en betalt kritiker. Det er ikke min jobb. Ofte er det de beste bøkene som både har store styrker og svakheter. Å skrive godt handler om å ta risker og å være villig til å feile.

Å dyrke en konstruktiv kritisk holdning til litteratur handler ikke nødvendigvis om å være villig til å slå ut beina under enhver bok man kommer over sitt svakeste punkt. Når jeg ikke liker en bok prøver jeg som regel og finne ut hvorfor. Det kjennes som en kommunikasjonssvikt og jeg vil vite hva som skjedde. Alle bøker jeg leser blir gjenskapt i min hjerne. Det er ikke nødvendigvis forfatterens feil hva de gjør eller ikke gjør med meg. Selvfølgelig kan det være det. Det gis ut forferdelig mange middelmådige bøker.

Jeg kan ha behov for å snakke om bøker, diskutere dem, å skrive om dem og å gjøre dette på en ærlig måte, men jeg tror kanskje jeg har unngått det fordi jeg føler at det finnes et slags krav om hvordan formen på en sånn tekst skal være.

For eksempel så likte jeg veldig godt hvordan Kenneth Pettersen og jeg intervjuet hverandre om Ben Learners «Leaving the Atocha station» for noen måneder siden. Mer av det!

Jeg har lyst til å skrive mer om bøkene jeg leser, og det har jeg også tenkt til å gjøre, men foreløpig leter jeg etter hvordan jeg skal gjøre det. Kanskje er det som når du lærer å snakke eller du lærer et nytt språk, man er stille til plutselig alt en dag flommer ut av en.

Det jeg gjør ganske ofte i denne ordløse fasen er å legge ut bilder av det jeg leser på Instagram. Navnet mitt der er Kommafeil.

Her er en rekke bøker jeg har lest fra januar til mars:

(Jeg skriver navnene på dem under her.)
lestjanuartilmars

(Fra øverste venstre bilde: Jeanette Winterson – Why be happy when you could be normal, Linn Strømsborg – Furuset, Joan Didion – Slouching towards Betlehem, Cathrine Knudsen – Jeg kunne ha vært et menneske, Josefine Klougart, Chris Krauss – The Summer of Hate, Tao Lin – Ut og stjæle fra American Apparel, V – Thomas Pynchon.)

1 Comments

  1. Jeg er enig med deg. Eller, jeg har lyst til å skrive om bøker, men jeg liker ikke helt de seriøse kritikk-kravene. Jeg liker heller ikke den litt traurige nå-har-jeg-lest-en-bok-skriv-om-den-sjangeren som jeg synes mange bokbloggere gjør det på. Jeg gjør sikkert det av og til jeg også, men det er litt derfor jeg har en blogg, jeg prøver meg fram. Jeg liker forresten bloggen din som litteraturblogg, at du skriver om litteratur og bøker uten å skrive om én bok om gangen. Fint!

    Reply

Legg inn en kommentar