«Marriage» my father said, «turns woman into whining passive-aggressive liars while the men become narcissists. Whatever good is possible between any man and woman marriage destroys. For the woman becomes lobotomized and the man acts like a bad actor acting the part of President Reagan.»

Empire of the senseless, Kathy Acker

if I ever go looking for my heart’s desire again, I won’t look any further than my own back yard – Dorothy

I forrige sommer gikk jeg rundt i bokhandler og kiosker i hele Lisboa og letet etter en eneste bok.

Det var Fernando Pessoas «Uroens bok».

Husker dere?

Jeg fant den aldri. Jeg fikk aldri kjøpt den boka.

Nå har det seg altså at denne uka har det åpnet en ny bokhandel rett nedi gata for der jeg bor.

Uroens bokhandel, heter den og de selger bare en eneste bok, og det er Uroens bok av Fernando Pessoa.

Nå må jeg nesten kjøpe den boka.

Les mer:

Hos Bok365.no (inkluderer gjesteopptreden av Kenneth Pettersen)

Natt og dag

Følg Uroens bokhandel på Facebook

 

8 spørsmål om «Europa»

Foto: Synne Øverland.

Foto: Synne Øverland.

Amalie Kasin Lerstang debuterer med romanen Europa denne måneden. Det er en intens rytmisk fortelling om et knippe mennesker som strever med å føle tilhørighet i et Europa som med finanskrise og fremmedfrykt blir råere og hardere.

Det handler om hvordan de forholder seg til hva det samfunnet gjør med dem. De finner den samme hardheten i seg selv og hverandre, men likevel skjønner jeg at de er sårbare.

Det var det jeg likte med denne boka, som nesten bare består av beskrivelser. Som leser blir jeg konfrontert med det harde i stedene og menneskene, og jeg føler en ekstrem utsatthet på vegne av hovedpersonene. Her må jeg finne mykhetene deres selv. De blir som oftest finest når jeg gjør det.

1. Boka di heter Europa, som må kunne sies å være et ganske stort sted. Likevel er det et av veldig få (vi får vite at hovedpersonen er norsk) geografiske stedsmarkører i boka di. Hvorfor har du valgt å gjøre det sånn, å la stedene hovedpersonen ferdes på være ukjente, for så å gi boka en stor geografisk tittel?

Jeg forsøkte å fjerne de fleste stedsmarkørene for å gi en følelse av at man kunne være hvor som helst.  Nettopp fordi ingen av stedene navngis, var Europa en ramme som passet til alle stedene og alle tilstandene på en gang. Jeg likte at tittelen var en kontrast til de ikke-navngitte stedene i boka. Samtidig som Europa er et konkret sted, er jo det stedet stort og mangfoldig. Europa betyr ikke utelukkende én ting. Jeg følte meg ganske frekk da jeg tok den tittelen og det føltes bra. Den bittelille boka skulle få en svær tittel.


2. Du kommer fra Notodden og jeg kommer fra Notodden, og vi bor i samme bygård her i Oslo, så når vi sitter og skriver så skriver vi ofte fra nesten samme sted, og når vi tenker på hvor vi vokste opp har vi også mange av de samme landskapene i hodet. Kan du si litt om hva det betyr, det faktiske stedet der du sitter og skriver og de stedene du har vært i mye og vokst opp i, for de landskapene du har i hodet når du skriver?

Jeg tror de stedene har mye å si. Når jeg skulle beskrive en norsk småby ønsket jeg å bruke de elementene jeg selv assosierte med mindre byer; rånere, nedlagte fabrikker osv. Da ser jeg for meg Notodden i hodet når jeg skriver, men tror samtidig at det kan være betegnende for ganske mange byer i Norge. I den første delen, hvor hun befinner seg i en annen by, skriver jeg om et helikopter som surrer utenfor vinduet hennes. Vi bor jo begge i nærheten av Ullevål sykehus og jeg har selv ligget våken og hørt helikoptrene fly fra sykehuset, eller hørt dem når jeg har skrevet hjemme. En liten stund tenkte jeg at jeg ikke kunne bo der, det føltes så brutalt å hele tiden bli påmint alle ulykkene som har funnet sted hver gang helikopteret letter. Så bare lakk det inn i teksten. Selv om handlingen i romanen er fiktiv, er stedene kanskje de mest selvbiografiske elementene i boka.


3. Hvor er ditt favorittsted å skrive?

Jeg vet ikke om jeg har funnet det ennå. Jeg vandrer fra sted til sted som en rastløs pære. Ett sted funker én periode, så slutter det. En periode funker Nasjonalbiblioteket veldig bra, så må jeg gå til Deichman, så Universitetsbiblioteket, så sitter jeg hjemme, så sitter jeg på kafé. Det eneste jeg alltid vet at funker er å stikke vekk. Til en hytte eller en storby, det har ikke så mye å si, så lenge jeg ikke kjenner mange på det stedet. Når jeg ikke får snakket med så mange mennesker, begynner hjernen å jobbe annerledes og det er bra for skrivinga. 


4. I boka møter vi en navnløs person som reiser til et navnløst sted i Europa, der hun møter en person som heter Morritz. Kan du fortelle meg litt om ham, eller om du ikke vil si noe mer om det som står i boka, fortell meg om hva den karakteren betyr for deg.

Nå når folk har begynt å lese boka, har jeg blitt veldig glad for at mange har sagt de har blitt glad i Morritz. Jeg er veldig glad i ham selv, på tross av at han ikke er en umiddelbart sympatisk type. Han er en litt frustrert fyr, lett antennelig og ustabil. Han er nære i det ene øyeblikket, borte i det neste. Men han vil bry seg, han får det bare ikke helt til. Egentlig er han en fin fyr. Han gjør så godt han kan.


5. Hvis boka di ble en film, hvem skulle spilt hovedrollene (Morritz og navnløs jeg-person)?

Morritz ville blitt spilt av en eldre versjon av Vincent Gallo i Buffalo 66. Jeg-personen ville vært kameraet.


6. Hva er det beste skriverådet du har fått?

”Fortsett å skrive”? Det er kanskje ikke vanskeligere enn som så. Eller, det var i alle fall viktig for meg å gjøre det så enkelt på et tidspunkt. Fortsett å skrive, bare sitte og sitte og sitte når du tenker at de hundre sidene foran deg er no drit. Og minne seg selv på at det også er gøy å skrive.


7. Finnes det en forfatter du skulle ønske at du kunne skrive som? Hvis ikke forfatter, finnes det en musikkartist eller kunstner du skulle ønske du kunne få til tilsvarende med ord som de gjør med musikk/bilder?

Jeg kunne ønske jeg kunne skrive som musikeren Father John Misty; konkret, vondt og morsomt på samme tid. Jeg kunne ønske jeg kunne gjøre med prosa det han gjør i sangtekstform. Sangtekstene kan tillate seg å være mye mer banale enn det skjønnlitteraturen kan. ”I love you, Honeybear”? Tror ikke jeg kunne kommet unna med det i en tekst. Men Father John Misty klarer å skrive en tekst som samtidig er vanskelig og humoristisk, så da funker det likevel.

8. 1000, – kronersspørsmålet: Hva er god litteratur?

Alt det svinger av?

Jeg vet bare at jeg ikke har ett svar på det spørsmålet, og håper jeg aldri får det.

* «Europa» gis ut på Cappelen Damm Forlag, der jeg jobber.