Ønskeliste

monroe

Jeg har alltid store planer om å lese mye i jula. Tidligere hver desember har jeg glemt at med juletv på full guffe i stua, familiehygge, småkaker, besøk og riskremspising er det fordømt vanskelig å holde konsentrasjonen i mer enn fem minutter.

I år har jeg derfor satt en del bøker på lista som jeg bare trenger fem minutter en gang i blant for å lese.
Marilyn Monroe «Fragments»
Fascinasjonen for Marilyn Monroe begynte med Joyce Carol Oates sin fiksjonsbiografi «Blonde». Monroe er en slik figur, som kan være som et hylster. Man kan legge hvilke egenskaper man vil i henne og det blir på en måte troverdig.
Jeg liker bildene av Monroe når hun leser bøker. Det eneste imaget av henne jeg ikke tror på er det som fremstiller henne som dum og sorgløs.
Det er en løgn så pent polert at jeg får lyst til å vite hva som ligger under den. Var forsøket på å leve opp til dette grunnen til at hun ble så ulykkelig? Ble det til slutt en for stor avstand mellom hvem hun var og hvem hun forsøkte å være?
På noen av bildene av Marilyn Monroe der hun leser bøker minner hun om ei jente som har funnet ett hjørne og krøpet inn i seg selv via boken.
Det er kanskje mitt romantiske bilde av Marilyn, min oppfatning av litterære Monroe kan være like mye en løgn som sex-symbolet er det.
Hun gir oss det, noen å fylle forestillingene våre hos, om hva vi vil ha, hvem vi vil være som og hvordan vi vil at hun skal være. Slik er hun et slags speilbilde av oss selv.
«Fragments» er noe annet. Det er dikt og dagboksnotater fra Marliyn Monroes egne notatbøker. Hun spiller ingen karaktèr og lar oss ikke se hva vi vil i henne.
Miranda July «It chooses you»
Mens July skrev manuset til filmen «The Future» begynte hun å lese annonseavisa The Penny Saver i lønsjpausene. Fascinert av underlige annonser begynte hun å kontakte menneskene som hadde satt inn annonsene. «It Chooses you» er intervjuer og bilder av dem.

Tomas Tranströmer «Dikter och Prosa 1954-2004»
Jeg har lest lite av Transtömer og en nobelpris er alltid et bra mulighet til å oppdage en ny forfatter. Skulle ønske den var i pocketformat. Denne er lite trikkevennlig.

Joan Didion  «Blue nights»
Jeg leste om denne boka i Aftenposten K og fikk lyst til å lese den. Jeg har lest mye om Didion, men ingenting av henne. Aftenposten K er forresten et innmari bra blad. Jeg får alltid en dette er ulovlig følelse når jeg røsker det med meg på matbutikken, fordi det som regel dobler summen på kassalappen, men de er så forunderlig gode til å samle akkurat det jeg vil lese om i ett blad.
Unpacking my library: Writers and their books
Forfattere som Junot Diaz, Jonathan Lethem og James Wood viser frem sine personlige boksamlinger. Fine bilder, men også en bra måte å finne gode bøker fylle mine egne hyller med. De trenger strengt tatt ikke påfyll, men det er en annen sak.


Jeg har ikke ønsket meg noen norske bøker. Det er kun fordi jeg har funnet ut at alt jeg vil lese av nytt norsk finnes i nye bøker-hylla på biblioteket.

Legg inn en kommentar