New York vs. Paris

For første gang på fire år er jeg ikke i Paris akkurat nå. Jeg går ikke gatelangs bak høylytte amerikanske turister. Jeg sitter ikke på Shakespeare and Company med føttene fulle av blemmer. Jeg mater ikke baguetter til spurvene ved Canal St. Martin. Jeg kjenner ikke undergrunnslufta slå imot meg når jeg går ned på metrostasjonen. Jeg holder ikke på å svime av i varmen på en benk i Jardin des Plantes. Jeg får ikke kjeft av dama på Monoprix fordi jeg glemte å veie frukten før jeg gikk til kassa. Jeg kjøper ikke bøker på fransk fordi jeg liker omslaget og håper at jeg en gang skal lære å lese dem. Nå husker jeg ikke en gang hvorfor jeg ikke bestemte meg for å gjøre disse tingene i år også.

Sist sommer på denne tiden stod jeg i bokhandelen på samtidskunstmuseet Pompidou og kikket gjennom denne boka av Vahram Muratyan, og jeg tenkte at Paris er best. Jeg var ikke i tvil.

 

Legg inn en kommentar