Litteraturen og 20-åra

Jeg er ikke så veldig glad i «bøker du må lese»-lister. Synes alltid det er litt klamt når en et slags autoritært slouching«vi» hevder å vite hva jeg ikke bare kan, men må lese. Råd er fint, venner som bruker bøker som en måte forsøke å foklare perspektivene sine på livet er vakkert, men jeg er ikke en slags kategori som vil holdes på plass innenfor noen andres litterære rammer.

Når det er sagt så ble jeg veldig inspirert av Buzzfeeds liste over «65 bøker man bør lese i 20-åra».

Er ikke en gang i tjueåra, men har en mistanke om at resten av livet er 20-åra med forhåpentligvis bedre utstyr. 20 åra er da man kommer ut av sitt narsissistiske hi og virkelig finner ut hvor skiftende og nådelås verden er, og så forsøker man å finne ut hvordan det skal kunne gå å leve med det og håndtere det. Ikke så lett nei.

Jeg kommer nok alltid til å trenge å lese bøker jeg burde lest i 20-åra.

2 Comments

  1. Sier det samme (nesten): Må man være i 20-åra for å lese disse?
    Jeg var dettre bøkene som forandret mitt syn på litteratur og som jeg leste da jeg var 23-ish:
    Graham Greene – A Burnt-Out Case
    V. S. Naipaul – A Bend in the River
    Paul Theroux – My Secret History

    Merk: alle tre menn som skriver om utvikling og eksistensielle kriser, og om oppgjør med egen fortid. Formativt. Og alle har Afrika som bakteppe og en touch kolonitid.

    Reply

Legg inn en kommentar