Light of my life – fire of my loins

lolita i parken

Jeg forsøker å huske at det var sommer. Sola skinte så mye, i allefall på èn av de dagene det ikke regnet.  Jeg satt i en park med nakne knær på et piknikpledd og leste Lolita. Jeg hatet Humbert Humbert så intenst at jeg nesten ga den opp underveis.

Jeg hørte på Lana Del Rey hele tiden og planla å skrive en lang tekst om det litterære universet i Lana Del Reys tekster og Vladimir Nabokovs innflytelse på dem.

Jeg mente da, og jeg mener fortsatt at hun ikke bare tar strofer og bildegallerier fra Nabokov, men at hun også har stjålet rytmen hans og satt musikk til den.

Moderne kultur er stappfull av billige Lolitaer, men Lana Del Reys tekster går tilbake til Nabokovs litteratur. For meg høres det ut som trist poesi til rytmen av et hoppetau.

 

Legg inn en kommentar