Lest: Virginia Woolf – Jacob`s room

Virginia a la Munch

Et dilemma: Hvordan anmelde en bok jeg ikke har forstått?

Sitat omtale: 

«A dreamy and haunting story about hope and tragedy in a time of devastating conflict, Jacob’s Room will leave any reader dazzled with its gentle but subtly powerful vision.»

Det er en nedslående følelse å ha lest et litterært mesterverk uten å ha oppfattet mesterstykket.

«Jacob`s room» er Virginia Woolf første forsøk på den type eksperimentell litteratur hun ble kjent for.

I sentrum står Jacob Flanders, fra han er en ung gutt til han blir en voksen mann. Boken foregår før første verdenskrig og er en slags skildring av den generasjonen menn som døde under krigen.

Det som gjør «Jacobs Room» vanskelig å begripe er den oppstykkede fortellerstilen. Det er en karaktèrstudie av Jacob, der han beskrives gjennom de som kjenner ham, gjerne kvinnene i livet hans.

Jeg tror at det var her jeg falt av, for det første hadde jeg problemer med å holde styr på alle karaktèrene og å få en person skildret fra utsiden og inn nesten hele tiden fra forskjellige vinkler gav meg ikke et komplett bilde, men derimot fragmenterte inntrykk av Jacob.

På grunn av dette var det vanskelig å holde konsentrasjonen og interessen oppe mens jeg leste. Jeg ble frustrert av alle de intellektuelle overklassemenneskene som ikke hadde noe annet å gjøre enn å sladre og dømme hverandre. Jeg klarte ikke å plukke ut det viktige fra det de sa og gjorde.

Den eneste som fanget min interesse var den lille utspekulerte snella som forførte Jacob (og en god del andre menn) ved å snakke umåtelig mye om sin egen jomfruelige tilstand, som var vel overdrevet.

Det skal sies at jeg har opplevd før å lese Woolf uten å fatte hva det handler om, for senere å lese boken på nytt og få følelsen av at en planet har krasjet inn i hodet mitt (men, du vet på en god måte). Dette er en av grunnene til at jeg elsker henne, men det er også noe av det mest frustrerende å oppleve. Jeg leser uten å klare å begripe hva som foregår under alt sammen.

Jeg beklager så mye Virginia. Jeg skal lese dypere, mer konsentrert og bedre neste bok, som er «Mrs Dalloway».

Det fine er likevel at Woolf skriver så vakkert at jeg kan dvele ved setningene:

«Every inch was rained upon.
Every blade of grass was bent by rain.
Eyelids would have been fastened down by the rain 
Lying on one´s back one would have seen nothing but muddle and confusion 
– clouds turning and turning, and something yellow – tinted and sulphurous in the darkness.«


I løpet av 2011 skal jeg lese åtte bøker av Virginia Woolf. «Jacob`s room» var første bok ut.

2 Comments

Legg inn en kommentar