Lest: Susan Sellers – Vanessa och Virginia

«Vanessa och Virginia» (Foto: Kristine Kleppo)

Bokas tilstand nå:
Den er et prakteksemplar altså. Smussomslaget er litt krøllete og revet på toppen. Det har kommet noe sverte og rødfarge fra bokomslaget på tykksiden av boken. Ellers er den like hel.

På side 24 har jeg merket et sitat med en gul tusj-strek.

Jeg elsker den dyprøde fargen på bokpermen. Den er perfekt, selv om den smitter av. Fordi den smitter av er det en perfekt dyprød farge. I tillegg harmonerer den med det gråhvite, nesten sepiatonede omslagsbildet, der Vanessa og Virginia fremstår som verdens vakreste tohodede troll.

Hva handler boken om?

Den handler om Vanessa Stephens og hennes søster Adeline Virginia Stephens, som senere ble kjent som Virginia Woolf. Helt fra de er små dyrker de begge kunsten. Vanessa maler og Virginia skriver. Vi følger forholdet mellom de to gjennom rivaleri, suksess, nederlag svik, ekteskap, utroskap, men mest av alt den dype kjærligheten og tragediene som knytter dem sammen.

 Vanessa er hovedpersonen og boken er skrevet som et slags tankebrev til Virginia. Den måten boken skildrer tid på minner en god del om Virginia Woolfs roman «Til Fyret». Forfatteren bruker også denne romanen som et referansepunkt for Woolfs evne til å forvandle deres liv til kunst.

I filmen «The Hours», som er det eneste stedet jeg tidligere har sett Vanessa portrettert, fremstår hun som den lykkelige etablerte kvinnen med et mykt vesen og søte små barn. I «Vanessa och Virginia» har hun sterke kunstneriske ambisjoner. Hun er en sosial kvinne, som lever et utsvevende kunstnerliv, men som også bærer på mye kjærlighetssorg og ensomhet.

Boken skildrer også livet innad i Bloomsbury-kretsen.

Hva tenker jeg nå?

Jeg lurer på hva det har betydd at jeg leste denne boken på svensk. Det er en engelsk bok, og ved en tilfeldighet kjøpte jeg den i svensk oversettelse.


Konsekvensen er at jeg gjennom hele lesningen har blitt sittende og sammenligne den med Sara Stridsberg (som jeg også har lest på svensk). Debutromanen hennes «Happy Sally» har en stemning og en tone som ligner «Vanessa och Virginia». Språket er poetisk, og Sellers bruker Vanessas kunstnerblikk til å beskrive verden rundt henne. Å lese er som å høre den glidende melodien i et trist pianostykke.

Stridsberg bruker ofte samme utgangspunkt som Susan Sellers gjør, nemlig å ta virkelige historiske kvinner og lage en fiksjon om deres indre liv. Hadde jeg lest denne boken på engelsk kan det hende at jeg hadde tenkt på Joyce Carol Oates istedet, som også gjør dette i «Blonde».

Det er tenkelig at også den svenske oversetteren har hatt Stridsberg i baktankene, og slik føyer «Vanessa og Virgina» seg inn i en svensk litterær tradisjon på en måte.

I sammenligning med Stridsberg syntes jeg ikke at Sellers lodder like dypt og mørkt, og jeg liker det dype og mørke. «Vanessa och Virginia» finner likevel frem til et slags smertepunkt, og en konflikt mellom de to søstrene som er presis og overbevisende.

4 Comments

Legg inn en kommentar