Lest: Patti Smith – Just Kids

Det er nokså nært pornografi for meg å lese biografier om New York på 60 og 70-tallet. Derfor er «Just Kids» noe av det mest oppslukende jeg har lest på lenge.

Patti Smith er best kjent som punk-rock-bohem-dronning, men om man lytter etter på tekstene hennes er det lett å oppdage at hun har et ankerfeste i litteraturen. Dama kan skrive. Hun vant National Book Award for denne boken for et par måneder siden.

Det handler om Patti som kommer til New York, sover på parkbenkene, skaffer seg småjobber, går på date med en eldre mann fordi hun er sulten og ender opp med å bli reddet ut av det hele av en vakker gutt med kunstneriske ambisjoner og gjeterguttfrisyre. Det er Robert Mapplethorne, som fremdeles er stor innen kunstfotografi på grunn av sine provokative, dog vakre homoerotiske bilder. Han døde av AIDS i 1989. Mapplethorne tok også de ikoniske bildene av Patti Smith på Horses-albumet.

De er begge kunstere, men de har ikke funnet utrykkene sine eller utrykksformen enda. Patti forelsker seg i Robert og forholdet mellom de er et partnerskap i kunst, vennskap og kjærlighet.

Det jeg virkelig beundrer Patti Smith for i «Just Kids»er at til tross for at Robert var homofil har hun skrevet denne boken som en kjærlighetshistorie. Slik blottlegger hun seg selv på en både modig og kompromissløs måte. Hun skriver klarsynt, ærlig og uten bitterhet. Hun går rett på sak, men hun gjør det på sin egen poetiske måte. Slik er det også lett å kjenne igjen musikeren Patti Smith i forfatteren.

Dette er også en bok om hvordan kunstneren Patti Smith ble den hun er i dag. Inspirert av blant annet Arthur Rimbaud og Bob Dylan skaper hun det ikonet vi i dag kjenner som Patti Smith. Hun er jo en slags institusjon nå. Det er spennende å lese hvordan hun begynte som en uvanlig jente med et knust hjerte.

Jeg kan ikke få anbefalt denne boken nok, men jeg vet ikke om andre vil like den som jeg gjorde. For meg er dette en av de bøkene jeg ikke ville at skulle ta slutt, og det er ikke så ofte jeg leser slike bøker. Jeg kunne sagt at det er den beste boka jeg har lest i hele år, men det er jo den eneste.


For de som vil lese mer om 60 og 70-talls bohemer i New York anbefaler jeg (Denne listen er nokså kvinnedominert, siden det er de jeg har en tendens til å lese om):

«Edie – An american biography» – av Jean Stein og George Plimpton
(Handler om Wahol muse Edie Sedwick)

«A freewhelin´ Time – A memoir of Greenwich Village in the 60s» – Av Suze Rotolo
(Suze er Bob Dylans ekskjæreste. Det er hun som går arm i arm med ham på coveret av «The Freewheelin`»

«Wicked Messenger: Bob Dylan and the 1960 – Chimes of Freedom» – Av Mike Marqusee

«Positively Fourth Street: The Lives and Times of Joan Baez, Bob Dylan, Mimi Baez Farina og Richard Farina» – Av David Hajdu
(For fans av forfatteren Thomas Pynchon: Denne boken er kanskje den eneste noensinne Pynchon har latt seg intevjue for.)


Blogglisten

Legg inn en kommentar