Kommentar til NRKs artikkel om litteraturkritikere og bloggere

NRK publiserte i dag artikkelen «Bokbloggere tar igjen anmeldere».

Uttalelsene fra tre forskjellige litteraturkritikere får frem nyanser i debatten som jeg har følt er fraværende, blant annet med hensyn til at bokblogger er svært forskjellige og gjør ulike ting.

Jeg er bare èn blogger og jeg vet ikke hva andre gjør, men jeg synes at det fortsatt er en tendens til mistenkeliggjøring som rammer urettferdig bredt, og da tenker jeg ikke bare på litt sære Kommafeil, men også på bloggere som skriver om svært kommersiell litteratur.

Jeg skriver i liten grad anmeldelser på denne bloggen. Jeg tror at det ubevisst har blitt sånn fordi jeg gjennom å forsøke å skrive en bok har oppdaget hvor vanskelig det er. Jeg kan skrive reflektert og kritisk om en bok, men jeg kan ikke skrive en anmeldelse som hedrer det blodslitet forfatteren har lagt ned i den, og akkurat nå føles det okei at jeg ikke prøver på det. De eneste gangene det ikke føles okei er når bloggere kritiseres for å være tannløse, ukritiske og ureflekterte. Da føler jeg at jeg har et ansvar for å motbevise det, men jeg har ikke det. Dette er min blogg og jeg gjør som jeg vil her.

Det jeg savner mest i NRKs artikkel er en vilje til å ta de to bokbloggerne som er representert inn i det som er selve debatten og de virkelige kritiske poengene i artikkelen. Bloggerne får uttale seg, men de får aldri virkelig anledning til å imøtegå kritikken som rettes mot dem.

Skillet mellom kritikere og bloggere fremstår som svart-hvitt, mens jeg opplever at det finnes en mer flytende grense.

Å foreslå at bloggere kan være bundet av vennskap og forlag når de skriver anmeldelsene sine, mens kritikere ikke er det, synes jeg er lettvint. Jeg har stor tillit til norske kritikere, men samtidig vet jeg at de i stor grad har sterke bånd til både forlag og forfattere som gjør at det kreves styrke for å opprettholde den integriteten som kreves av dem. Da kan det være lettere for en bokblogger å kritisere fordi hun eller han sannsynligvis ikke forventer å støte på den personen de har slaktet i nærmeste fremtid. Jeg har inntrykk av at norske forlag sjelden ber bokbloggere om noe annet enn å være ærlige.

Den store forskjellen er at kritikerne opererer etter pressetiske rettsningslinjer, mens bokbloggeren må bygge opp sin egen troverdighet. Det vil alltids finnes bokbloggere som kan brukes som eksempel for å rive troverdigheten til bloggere med stor intergritet ned. Derfor er det viktig av bloggere ikke kritiseres med dampveivals.

Det er redaksjonen bak kritikerne som er med på å gi han/henne troverdighet, og de fortjener den. Jeg forsøker på ingen måte å dra kritikere ned på et amatørnivå. Kritikere er en helt uvurderlig ressurs for litteratur-Norge. De gjør en viktig jobb og sitter på kunnskap som de bør få godt betalt for.

Bokbloggere gjør farvannet litt mer skitten og uoversiktlig, men litteraturen taper dersom de reduserers til noe lettvint, umiddelbart, underholdende og i verste fall korrupt.

Bloggen er en plattform som kan brukes til mye større ting enn det, den har plass til lengre og mer reflektert kritikk enn det dagsavisene har, den gir bloggeren god tid til å lese en bok, vurdere den og til å skrive om bøkene når nyhetsverdien er borte. Akkurat der er det kritikerne som tjener forlagenes interesser, forlagene markedsfører bøkene sine som ferskvare og kritikere anmelder dem også i stor grad som det. Det er riktignok på grunn av et journalistisk nyhetskriterie, men likevel, jeg synes ikke at det gangner litteraturen.

Det finnes svært mange mennesker i Norge som har stor kompetanse på litteratur uten at de jobber som kritikere. Å være kritiker krever mer enn kompetanse på litteratur, det krever en evne til å posisjonere seg i et vanskelig jobbmarked og en vilje og mulighet til å leve lenge i en svært sårbar økonomisk situasjon. Nettopp derfor er det naturlig at personer som ikke er kritiker av yrke, men har et behov for å utrykke seg om litteratur skriver en blogg om det, og i denne kategorien faller nok jeg og mange andre.

Det er synd om bokbloggere skal gjøre kritikernes posisjon enda mer sårbar, men det går ikke an å motvirke det ved å utelukke at de kan være i stand til å skrive reflektert og viktig om litteratur.

2 Comments

  1. Reflektert & bra! Jeg er en av disse som mer enn gjerne skulle jobbet som kritiker, men det er jo nærmest umulig. Bloggen blir en kanal for litteraturlidenskapen, og også et sted jeg får utløp for annen kreativ skrivetrang. Jeg syns også bloggerne skjæres unødig over en kam, for det er et enormt mangfold her. Jeg tror veien er samarbeid mellom kritikere og bloggere, ikke konkurranse. I siste instans vil vi jo det samme.

    Reply
  2. Hei Karen, ja jeg synes også at motsetningene føles litt konstruerte. Jeg liker å lese kritikere, og jeg blir inspirert av å lese hvordan enkelte kritikere ser på litteratur og på en måte skaper et rom for seg selv og et mentalt rammeverk de bedømmer bøkene fra. Kritikere skriver ikke bare ut i fra akademiske prinsipper, men også ut i fra sin egen verdensanskuelse. Det er det som er så bra, og det er de som er de beste kritikerne synes jeg, de som håndterer å både være en person som leser en bok og en kvalisert fagmann/kvinne.

    Reply

Legg inn en kommentar