Kassert eksemplar: Signaler 1993

Jeg liker debutanter, fordi de kan være så fantastisk gode og fabelaktig middelmådige. Jeg liker de fordi de har så mye å bevise og en vilje til å si noe. I blant er de gjennomsiktige og selvutleverende, men jeg liker det også så lenge det var sant for den som skrev noe ned.

Jeg liker å se hvor folk begynner når de vil bli forfattere, selv om jeg vet at de begynte lenge før de debuterte. Det er noe fint ved at de ikke er helt ferdige, at de ikke har lært konvensjonene og å skjule sporene etter skriveprosessen. De er råe både skriveteknisk og følelsesmessig.

På grunn av alle disse tingene liker jeg også debutansamlinger. Denne helga fikk jeg for ti kroner i en bruktsjappe i Bogstadveien, Signaler fra 1993, der tidligere Signaler-redaktør Pedro Carmona-Alvarez  debuterte. Han var allerede da så god at det gjør litt vondt å lese.

Blant annet fint har Ingvar Ambjørnsen også skrevet om da han debuterte (første gang) med den selvtrykkede tekstsamlingen «Pepsikryss».

Pedro Carmona-Alvarez fra Signaler i 1993

Legg inn en kommentar