Kafékontoret: Berlin Rosenthalerplatz

Det er for det meste her, i dette krysset som heter Rosenthalerplatz, at jeg oppholder meg på ferie i Berlin. Det er også her jeg sitter når jeg skriver dette.

Rosenthalerplatz  ligger ikke så langt unna den litterære klassikeren Alexanderplatz.

Trikkene går hele natten og hver eneste gang de kommer høres det ut som om de skjærer rett inn i bygningen min. Om man først skal tilbringe en ferie i et veikryss, så anbefaler jeg dette.

Rett over gata for værelset mitt ligger kafékontoret St. Oberholz. Bildet  overfor er utsikten fra sitteplassen jeg har hatt der i dag.

I forgrunnen sitter Helene, som jeg kom hit for å besøke. Vi møtes her hver morgen, hun for å lese juss og jeg for å skrive boken min.

Det beste er å komme en gang før elleve for å finne en bra plass å sitte. Hit kommer folk fra hele Berlin med laptopene sine for å jobbe. Det fine med kafékontoret St. Oberholz er at du kan sitte her så lenge du vil.

Selv på dager da alt man har råd til er èn kaffe kan man sitte her i timesvis uten vissheten om at de ansatte anser deg som en ussel form for husokkupant. Berlin virker generelt sett som et bra sted for okkupanter å være.

Det fungerer mye bedre for meg å skrive med folk i nærheten. Livet i kafeen smitter over og hjelper meg å gjøre språket mitt og situasjonene jeg skriver om levende. Sett meg i et stille rom isolert fra alt annet og ordene dør i word-dokumentet.

Surfetips: St. Oberholz har en artig blogg der de skriver om tingene folk glemmer igjen.

 

 

 

Legg inn en kommentar