Å ikke glemme å være 16 år

Noe av det viktigste jeg har skjønt av å være voksen (Jeg er 32 nå) (eller 16×2), er at jeg ikke bare kan lære av de som er eldre og mer erfarne enn meg lenger, men at jeg nå må stå på midten og lære av de som er yngre også.

Jeg har fått noen unge heltinner. Jeg tenker mer på hvem jeg ville bli og hvordan jeg så ting før. Jeg hadde skikkelig sterke meninger og lovte meg selv at jeg aldri skulle bli en av de voksne som så nyansene. Voksne snakket mye til meg om nyanser, som en unnskyldning for at de ikke gjorde det jeg synes var riktig, og jeg foraktet dem for det. Nå ser jeg nyanser, og jeg liker å se dem. Jeg tror at de gjør meg smartere og mer empatisk på mange måter, men ikke alle.

For det var noe veldig klart, viktig og empatisk ved å være 16 år også, og hvis jeg helt mister den følelsen av hva som er klart, riktig og viktig, og jeg tror at voksenlivet gir deg plenty av muligheter til det, da er det ferdig med meg på en måte.

Denne uka har jeg vært temmelig sjuk. Jeg har levd på ørsmå mengder av cola, frossenpizza, mandariner, sjokolade og rundstykker med ost. Det jeg likte å spise da jeg var 16 er det eneste jeg har orket å spise. Jeg har ikke lest og ikke skrevet. Jeg har ligget i senga, sett mye på film, surfet uten mål rundt på internett og sovnet rundt laptopen i fosterstilling.

Og mens jeg surfet har jeg oppdaget Tavi Gevinson. Er jeg den siste? Jeg har fulgt med på internett-magasinet hennes «Rookie» i ett år, uten å oppfatte hvem som står bak det før nå.

Hun er 17 år gammel, og amerikansk, men halvt norsk faktisk (moren hennes er en veverske fra Oslo). Og nå er hun det store forbildet til tusenvis, kanskje en million, tenåringsjenter i hele verden, men også for eldre jenter, som meg. Hun er regelmessig gjest på amerikanske talkshow, uhyre smart, velformulert og kreativ, men en lidenskapelig fan av Justin Bieber og Taylor Swift også. Hvis du ser en tenåringsjente med en tiara av falske blomster og piperensere, er det sannsynligvis også en fan av Tavi Gevinson.

Tavi bor utenfor Chicago startet Rookie fordi hun mente at mediene som rettet seg mot tenåringer ikke behandlet dem som tenkende mennesker, for som hun sier så tenker faktisk tenåringer mye. De har tid til å tenke og de opplever en hel del ting for første gang som de må ta stilling til. Nå er hun altså sjef for en hel lønnet stab med folk i Rookie, samtidig som hun prøver å gjøre seg ferdig med highschool.

Hun har tatt med seg et stort kreativt univers inn i Rookie, fra Fleetwood Mac, til Mean Girls, til tenåringsdagbøker og inspirasjon fra Sofia Coppola-filmer. Hun sier at hun har oppdaget alt sammen på internett. Rookie utgjør en slags skattekiste av kulturelle hjem og referanser. Deriblant 90-talls tv-serien «My so called life», som betydde enormt mye for meg da jeg var 14 år. Det gir et rom for å prøve og eksperimentere i retning av å finne en identitet kanskje, eller som meg å holde fast ved en slags kjerne jeg ikke kan miste.

Tavi Gevinson på 7 minutter

Tavi Gevinson på 1 time

Legg inn en kommentar