Hvis Ingeborg Bachmann ligger ved havet

Jeg har lest en våt bok siden søndag nå. Det er ikke tull.

Jeg hadde vært på en slik fest der man tror man skal gå i ellevetiden, også kommer det gratis drinker på brett, som får tiden til å gå så mye raskere.

Man tror det har gått ca. fem minutter, mens det i virkeligheten har gått en hel time. Så går timene slik fem minutter av gangen. Og plutselig snubler man seg gjennom St. Hanshaugen med Ingrid Olavas «It´s allright ma, I´m only bleeding» på ørene klokken halv fire om natten.

Man våkner opp av katten som mjauer klokka ni neste dag, som står oppå brystet ditt og gnir seg mot kinnet ditt for å si god morgen. Man tar ei vilkårlig bok på nattbordet, føler seg frem til badet og tapper i badevannet.

Så sitter man der og leser Ingeborg Bachmanns Malina i badekaret, og i det man strekker seg etter et håndkle faller hun ned i vannet og blir fullstendig gjennomvåt.

Å lese en våt bok er virkelig å anbefale. Jeg liker følelsen av de fuktige myke arkene som klamrer seg til hverandre.

Legg inn en kommentar