Gratulerer med 110 årsdagen Anais Nin!

anais

I går ville vært Anais Nins 110 bursdag. Jeg tenkte at vi kunne feire henne, som var en av mine største heltinner da jeg var tidlig i 20-årene, med at jeg viser dere de største skattene jeg har i bokhylla mi.

Det var Anais Nin som fikk meg til å skrive så ulidelig mange dagbøker om ekskjæresten min. Hun fikk meg til å tro at det jeg følte, tenkte og skrev var viktig, fordi jeg tenke jo på de samme tingene som henne.

Hun var vidunderlig åpen, følsom og eventyrlysten. Jeg synes fremdeles ikke at Anais Nin har blitt anerkjent for det hun gjorde med dagbøkene sine. Hun er en av de forfatterne unge kvinner oppdager fordi de trenger henne, men litteraturhistorien har i stor grad glemt henne.

Da jeg var 23 år gammel var jeg i New York. Den siste dagen før vi skulle dra ville jeg se MOMA, stod opp tidlig og tok en taxi dit alene. Jeg hadde stått i kø der en god stund, kanskje i 20 minutter da noen kom forbi med samme guidebok som meg. Da jeg så den skjønte jeg at jeg ikke kunne tilbringe siste dagen i New York inne på et museum med en masse turister, selv ikke verdens fineste museum for moderne kunst. Jeg skar ut av køen og fant veien til et antikvariat der guideboken fortalte meg at de skulle ha tegninger av Anais Nin. Jeg visste ikke at Anais Nin tegnet, men hun var min favorittforfatter akkurat da, og å se noe hun hadde tegnet føltes som en måte for meg å komme litt nærmere henne.

Bokhandelen het Gotham Book Mart. Den er nedlagt nå. Der spurte jeg etter tegningene, men de hadde ingen tegninger av henne. Hun skrev, sa de, og jeg sa at jeg visste det. Jeg gikk opp i andre etasje og satt meg ned ved bokhyllen der bøkene til Anais Nin sto. Jeg hadde på meg en hvit lang sommerkjole og la beina i kors slik at jeg kunne sitter der lenge. Etterhvert kom en av bokhandlerne opp og fortalte meg om bøkene. De jeg ikke hadde lest var stort sett de pornografiske bøkene hennes og jeg var usikker på om de var noe for meg. De var ikke det. Hvis alt du har forsøkt å lese av Anais Nin er «Venusdeltaet», og du fortsatt vil lese noe erotisk, anbefaler jeg «Henry and June» istedet. Anais Nin skrev pornografiske noveller for å få penger til å skrive andre ting, ikke bare er enkelte temmelig drøye (ikke nødvendingvis en dårlig ting), men de har en kjølig distanse som gjør at jeg ikke kjenner stemmen hennes igjen.

Bokhandleren og jeg hadde snakket om Anais Nin en god stund da han fortalte at den forrige eieren hadde kjøpt opp bøkene til Anais Nin da hun døde. De hadde noen av bøkene hennes på bakrommet, som jeg kunne få se hvis jeg ville. Han viste meg fem bøker tror jeg. De hadde Anais Nins stempel i og notater hun hadde gjort mens hun leste med blyant eller penn. Jeg valgte to  som jeg fikk lov til å kjøpe og jeg tror at han gav meg en god pris, for de var ikke så veldig dyre.

Her er bøkene til Anais Nin, som nå er mine:

anais2

Dette er Anais Nin egen bok, så hun har ikke lest noe særlig i den tror jeg, men stempelet til henne og hennes mann er på plass.

IMG_8088

anaisbok1

Dette er en av Anais Nins franske pocketbøker. Den er veldig forsiktig lest fordi sidene er fortsatt ikke helt brettet til side, men gjennom hele boken har hun notert med blyant.

IMG_8089

IMG_8090

IMG_8091

 

6 Comments

  1. Åja, for noen skatter! Jeg var også veldig opptatt av dagbøkene for noen år siden, til sommeren vil jeg ligge i sola og lese dem igjen

    Reply
  2. Tina og Melusine: Så utrolig fint å høre at det er flere som har det samme forholdet til de dagbøkene, og litt rart også ettersom jeg tror de har vært ute av trykk på norsk siden de kom på slutten av 70-tallet. Det burde være et hint til forleggere om at det er på tide med en gjenutgivelse.

    Reply

Legg inn en kommentar