Göteborg, jag har älskat dig så länge!


Bokmesse i Gøteborg: Jeg dro klokka sju om morgenen. Slik at jeg skulle få noen timer fri hadde jeg gjort alt forarbeidet til turen på en fridag. (jeg må skrive dette i tilfelle noen fra jobben leser, men det er sant)

Jeg har bodd i Gøteborg tidligere og hver gang jeg kommer hit føler jeg meg hjemme. Jeg føler meg hjemme på togstasjonen, i gatene, på kafeene og på trikkene. Det er noe kjent, men samtidig fremmed ved byen. Det er en storby og samtidig en småby. Jeg har gått de samme gatene, sittet på de samme kafekrakkene og besøkt de samme bokhandlene. Det føles mitt på en måte.

I Drottninggatan møtte jeg tilfeldig en venn. Vi dro til bokmessen gjennom hagen ved universitetet. Jeg viste ham vannet med vannliljene og fortalte ham om mine favorittsteder i Gøteborg.

Jeg kjøpte en pose med muffins.

På messen snek vi oss forbi den store køen utenfor. Han fortalte meg om alle de bra bøkene som ikke er utgitt i Norge og viste meg hvilke jeg måtte kjøpe. Samtidig fortalte han meg historiene bak dem. Da «Det er allt» av Marguerite Duras bare var igjen i to eksemplarer kjøpte vi ett hver.

Jeg intervjuet Tahar Ben Jelloun og han var mer opptatt av teen sin og sjokoladene i VIP rommet enn av å svare på spørsmålene mine. Etter intervjuet gav jeg ham en sjokolademuffins.

Bonniers poesihjørne

Nede i messehallen smugleste jeg i poesihylla til Bonnier. Unge svenske poeter er gjerne rytmiske og upretensiøse. Jeg ville kjøpe alle diktsamlingene. Derfor kjøpte jeg ingen.

Jeg kjøpte en bok om Virginia Woolf og søsteren hennes. Jeg liker bøker der forfattere skriver videre på biografiene til historiske skikkelser, som Sara Stridsbergs Drömfakulteten og Happy Sally. Denne boken hadde også et fint omslag. Jeg holdt på å kjøpe denne boken av Johanna Thydell, men ombestemte meg.

Jeg kjøpe en bok om melankoli i kulturhistorien, og lurte på hvorfor alle bøkene jeg kjøpte var  triste. Det gjorde meg glad å tenke på at for første gang på to år kan lese akkurat hva jeg vil igjen. Man mister mye av evnen til å forme sitt eget sinn gjennom bøker som litteraturjounalist fordi det i stor grad er nyhetskriterier og intervjuavtaler som bestemmer hvilke bøker man leser.

På togstasjonen skulle jeg kjøpe middag da brannalarmen ringte. Istedet ble jeg sittende utenfor stasjonen og lese i boka Marguerite Duras skrev ferdig tre dager før hun døde. Det er fint at man kan gjøre noe så hverdagslig som å vente på en buss og samtidig lese de siste tankene til Marguerite Duras.

Jeg tok opp posen med muffins, som hadde vært i posen med bøker og følgelig gått gjennom en identitetskrise slik at muffinsene med eple, kanel og vanliljesaus hadde tatt form som bøker de også. Jeg sov hele veien hjem og våknet brutalt av den kalde oslonatten.


Gode ting i Gøteborg:


Muffins – Det er ikke så mange som vet dette, men Evas Pailey i Avenyen har verdens beste muffins. Hun har sjokolademuffins med marengs, eple, pistasj, bringebærsyltetøy, blåbær og vanlijekrem, og gjerne alt på en gang, og de er kjempestore.


Bøker – Er mye billigere i Sverige, særlig pocketbøkene. Jeg har dessuten blitt fortalt at svensk litteratur er i en gullalder.

Bøkene jeg kjøpte.

Skriveblokk (og stilo penner)- Whitelines er en skriveblokk med fantasisk papirkvalitet. Arkene er grå og linjene hvite. De er utrolige å skrive på.



Mineralvann – Har mye morsommere smaker enn i Norge. I går kjøpte jeg for eksempel Ramlösa med blodgrape og appelsin.

2 Comments

  1. Åh, jeg elsker Ramlösa med blodgrape og appelsin! La oss skåle i det en gang 🙂 Andre smugler polvarer over grensa, jeg pleier å ha sekken full av vann. Og svensk litteratur er virkelig i en gullalder, tror jeg.

    Reply

Legg inn en kommentar