Gabriel Moros skrivebord

Foto: Gabriel Moro

Etter at jeg fikk adgang til skriveloftet på Litteraturhuset gikk forestillingen min om hvordan forfattere skriver skikkelig i kjelleren. Jeg har aldri sett så mye som et vinglass der, og det er nesten alltid forlatt  etter klokka fire om hverdagene og på dagene i helgene.

Hva hendte med forfattere som skriver gjennom natta? Når blei stream-of-consciousness begrenset til mellom klokka ni og fire?

Nå har forfatter/Bokvennen-redaktør Gabriel Vosgraff Moro gitt nytt liv til mine bohem-romantiske drømmer om hvordan virkelige forfattere har det.  Ikke minst etter at jeg fikk se dette bildet av skrivebordet hans. Hvem vil ikke ha en utstoppet fugl eller to på pulten liksom?

Gabriel sier:

Jeg liker å omgi meg med vakre ting, i nærhet av skrivebordet har jeg en skorpion, en hvaltann, skjell og og fossiler. Et innbydende skrivebord er viktig for meg, og plasseringen av det i rommet, nå sitter jeg med ryggen til vinduet, det føles litt som et mottagelsesrom, et detektivbyrå. Jeg liker å ha en slags hule når jeg skriver, et litt eventyraktig sted, men jeg kan skrive hvor som helst egentlig, omgivelsene reflekteres nok på et ubevisst plan, men hvordan det foregår, vet jeg ikke. Fuglene flytter jeg på etter humør, når teksten trenger vinger tar jeg dem frem. Når det er mørkt ute tenner jeg lyset i globusen. Jeg jobber best om natten.

 

 

2 Comments

Legg inn en kommentar