Sweet Valley High: – Fuck subtext. It’s all surface. And that is the pleasure

sweet_valley_high_04_power_playJeg syntes at sitatet over var så catchy at jeg måtte bruke det som overskrift. Til tross for at det ikke funker for meg mer. Jeg får ikke min dose lett tilgjengelig popkultur gjennom bøker. Jeg vet at det høres snobbete ut, men det gjelder bare bøker, spør meg om mtv realityserier og jeg er ikke snobbete mer.

Når det gjelder litteratur er jeg temmelig seriøs og hardcore. Men veien til seriøs og hardcore litteraturelsker gikk gjennom Bobseybarna, sykt mange Frøken Detektiv-bøker, Penny-klubben bøker, Barnevaktklubben og Sweet Valley High. Sukk! Jeg elsket å lese de bøkene så mye at jeg smelter i dag bare av å se omslagene på loppemarkeder. Hallo! Jeg skulle gjerne gitt ut ei bok som ser ut som tyggegummipapir.

Amy Benfer har skrevet en veldig fin tekst om dette hos The Believer:

«Rather, they are the training bras of literature; books that teach young girls how to be older girls before they get there. And even though girls inevitably move on— whether to Harlequins or Anna Quindlen or Don DeLillo—for many of them, their first favorite author, the one who taught them what to want and what to envy, is likely to have been a ghostwriter hired by a team to distill the essence of middle-of-the-road idealized teenage life.»

Hun begynner med å skrive om masseproduserte tenåringsbøker og ender i en detaljert analyse av Sweet Valley High (som jeg vil anta er artigst for de med et sentimentalt forhold til serien):

«I say this as a girl who spent most of my childhood reading serial novels—and, of course, as a woman of thirty who still takes serial novels on the subway and to bed when I am sick or tired or sad.»

Les hele her.

2 Comments

  1. oooooooooh. Hårsårt tema. Sweet Valley High ønsket jeg meg hardt og intenst i mine hårde tenår. Dvs, jeg ønsket hardt og intenst medlemsskap i Tuppen & Lillemor-klubben, og de pøste ut alskens herligheter som nettopp denne serien. I stedet for ble det Norsk Barneblad, Topp, Starlet og min kusines gamle TL-blader. – Min store trøst i bokverden ble Trekløveret/Canby Hall Girls som jeg mistenker er fine i voksen alder ene og alene av mimreverdi. Akkurat der tillater jeg meg lett å være sentimental, ukresen og tålmodig… 😉

    Reply
    • Fikk ikke lov å bli med i tuppen og lillemor jeg heller, så jeg måtte låne av venninner. Men det gjorde det liksom bare enda mer fascinerende. TL-bladene likte jeg, husker spesielt et om ei som fikk en forhekset amulett. Skumle greier!

      Reply

Legg inn en kommentar