«For Tony, ideas were a kind of emotion, something he felt and cared about in the way that most people do about feelings like sadness or love.»

Jeg anbefaler denne artikkelen hos New York Review of books skrevet av Jenifer Homans, enken til Tony Judt, og minnes igjen om at det å skrive er noe man skaper rom til å gjøre dersom det er viktig nok.

Judt skrev bokstavelig talt mens han døde, mens kroppen hans gradvis mistet funksjonene sine. I to år var han dødende. I løpet av den tiden skrev han tre bøker.

Han hadde ALS (Amytotrofisk lakterasklerose), en nervesykdom som angriper de motoriske evnene i kroppen gjennom hjernen og ryggmargen. Stephen Hawking har forøvrig samme sykdom, men han er eksepsjonell som har overlevd så lenge.

Tony Judt var en historiker, forfatter og kronikkforfatter, kjent for sine jevnlige essays i The New York Review of Books. Han hadde en jødisk bakgrunn og skrev mye om Israel-Palestina-konflikten.

Jeg har tidligere fortalt om at jeg var tilstede under et intervju med The New York Review of Books grunnlegger og redaktør Robert B. Silvers i Paris i sommer.

Det jeg unngikk å nevne var grunnen til at han hadde kommet til Paris for å være med på et seminar om nettopp Tony Judt. En av de andre som deltok var utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Silvers pratet svært varmt om Judt, om hvordan han skrev den siste boken sin når han ikke lenger kunne skrive, men måtte diktere ord for ord hva som skulle stå i den.

En dame jeg møtte etterpå, vi satt og drakk vin utenfor Shakespeare and Company,  fortalte meg at hun hadde lest så mange av artiklene til Tony Judt opp gjennom årene, at da hun leste nekrologen i The New York Review of Books, følte hun at hun hadde mistet en venn.

– Jeg visste ikke en gang at han var syk, sa hun.

Jeg synes det er så fint at en person som skriver om historie og verdenspolitikk og som er ukomfortabel med å skrive om seg selv kan nå folk på et så personlig plan. Jeg tror det har med dedikasjon å gjøre. Dersom man bare er dedikert nok til det man gjør, og formatet man jobber innenfor tillater det, da er det mulig å nå helt inn til et annet menneske.

Legg inn en kommentar