Etter debatten

Etter bloggdebatten på Litteraturhuset i går ble jeg sittende og tenke.

I panelet satt: Kritiker Anne Schäffer,  Sven Ove Bakke fra Dagbladets litteratursatsning på nett og Kristin Hamran Storrusten og Julie Eliassen Brannfjell fra Bokmerker.org.

Den gikk ut fra dette premisset: «Neste generasjon kritikere prøver tennene i bloggosfæren. Der finnes det rom for refleksjon, analyse og meningsytring – men ikke for betaling. Vil morgendagens kritikere skrive for vareprøver og reklameinntekter, og hva skjer i så fall med den uavhengige kritikken?»

Temaer som ble debattert var: Hva er mulighetene for den gode litteraturkritikken? Hvem er de gode kritikerne? Kan bloggere være gode kritikere? Hva med den profesjonelle kritikeren og ikke minst hva med pengene og muligheten til å leve av dette?

For det første må jeg si at jeg ikke syntes det er helt pent hvordan «vareprøver», altså gratiseksemplarer av bøker trekkes inn her. Gratis bøker betyr kanskje mer for en blogger å få fordi kritikere får de hele tiden, men dette er jo faktisk felles både for bloggere og profesjonelle kritikere at de får gratis bøker. Forskjellen er heller at kritikerne alltid får bøkene gratis, mens det gjør ikke bloggerne. Slik kan en blogger også være mer selvstendig enn en kritiker.

Å si at gratis bøker er en fare for den uavhengige kritikken på bloggene er for meg litt som å si at videospill er farlig for alle andre enn meg selv. Kanskje trenger bokbloggere generelt en mer kritisk holdning til det å skrive om anmeldereksemplarer. Jeg kjenner ikke forholdene godt nok til å vite det, men jeg vet at det er ikke så lett å sitte der som kritiker heller å slakte en bok som dama på forlaget som du er på fornavn med har sendt deg og sagt at denne er kjempebra.

Kritikere kan til og med skape et navn for seg selv ved å gi gode kritikker i katchy setninger som havner på bokcovere. Det er vel sjelden det skjer med bloggere.

Å ta imot en bok kan gjøre en anmeldelse mindre uavhengig både som kritiker og blogger. Å bruke dette som en kritikk av bloggere på generell basis er uanstendig syntes jeg. For en leser både av kritikere og blogger gjelder det jo å finne de man stoler på. Det finnes nok både bloggere og kritikere man ikke kan stole på.

Etter å ha hørt på debattantenes innledninger identifiserte jeg meg med alle som satt i panelet:

Jeg snakker ikke om de oppmøtte personene nå, men mer om de som representanter for forskjellige sider av et saksforhold.

Jeg identifiserer meg med kritikeren som har viet seg til noe som det er beinhardt å leve av, og som forsøker å tjene penger på et felt som svært ofte prioriteres ned og som gir lite penger.

Jeg identiserer meg med kulturarbeideren som forsøker å være smart nok til å finne løsninger som gjør det lønnsomt med litteratur, og som en konsekvens av det gjør ting som kan oppfattes som et forræderi både av den gode kritikken/journalistikken og imot kunsten og den gode litteraturen.

Dagbladet vil ha flere gode anmeldelse, men uten å betale for det. Derfor inviterer de inn bloggere fordi de er flinke til å skrive, de har entusiasme og mastergrader i litteratur som de ikke vet hva de skal gjøre med, og i tillegg gjør de jobben gratis.

Til sist identifiserer jeg meg med bloggerne som er sinte og idealistiske, som elsker det de gjør og som ikke forstår at de som sitter der og tjener penger på dette ikke gjør det bedre. Og til tross for at de gir fritiden sin og sjela si til dette så sitter de der nederst på rangstigen, må enten blakke seg eller tigge til seg bøker fra forlagene, og kritiseres for å «vanne ut» og subjektivisere den «ordentlige» kritikken.

Det som slo meg er egentlig hvor heldig man er som blogger. Det er tøft og hardt og man blir nedvurdert, men man kan lese hva man vil, skrive hva man vil og beholde troen. En blogg er et fristed. Fordi du ikke tjener penger på den trenger man heller ikke å kompromisse. Blogging er en mulighet til å gjøre ting man syntes er gode, til å stå for noe og til å kritisere. Bloggerne var de eneste i det panelet på Litteraturhuset som ikke hadde fått den harde økonomiske virkeligheten i hodet og som ikke hadde begrensninger i forhold til glød og vilje.

Under debatten må jeg innrømme at jeg tenkte: Hvorfor kan ikke alle bare forstå hverandre? Men jeg tror at det er viktig at man kritiserer. Det er viktig å ha sterke og uavhengige stemmer på utsiden som kan kritisere fordi der man skal tjene penger på litteratur snakker ofte pengene så høyt at det er vanskelig å høre seg selv tenke.

Utfordringen som gjenstår for bokbloggere er å få mer respekt og en sterkere stemme. Jeg tror at alle som var på Litteraturhuset i går så at det er i ferd med å skje.

5 Comments

  1. Jeg har bokblogget i snart 6 år, og har følgende kommentarer:

    * Det hender seg jeg får leseeksemplarer av bøker som jeg blogger om. Det har sågar jeg har fått og ikke blogget om, fordi jeg ikke kom meg gjennom boka.

    * Det gjør meg null og niks å slakte ei bok jeg ikke liker, om forlaget liker den aldri så mye. Jeg har gjort det før, og kommer sikkert til å gjøre det igjen.

    * Jeg er utdannet og jobber som bibliotekar. Formidling av litteratur er en del av bibliotekarens jobb, og selv om bibliotekarer har anmeldt bøker for bibliotekene sine "i alle år", blir det nå mer og mer vanlig at bibliotek anmelder bøker på sine hjemmesider/i sine blogger.

    * Jeg føler også at det i viss grad handler om ytringsfrihet. Hvis man har lyst til å si hva man mener om ei bok, hvorfor skal man ikke kunne gjøre det?

    Ellers synes jeg det er litt synd at en slik debatt, som egentlig omfatter så mange over det ganske land (og sågar utland) foregår i et rom i Oslo. Hva med oss som ikke har mulighet til å komme på en slik debatt, rett og slett fordi det blir for langt å reise? Håper en evt. fortsettelse vil komme åpent i media. Gjerne med mulighet for bloggere å delta.

    Reply
  2. Jeg tror at det blir flere debatter om dette enten det kommer i media nå, gjennom blogger eller senere. Det er synd du ikke kunne være der men jeg tror det vil bli flere muligheter til å diskutere.

    Jeg tror også at det er hardere for bloggere å kjempe for ryktet sitt enn for en journalist eller kritiker fordi avisen står på en måte som en garantist for det som trykkes. Man må bare sloss for respekten og gjøre seg fortjent til den kanskje? Du vet det nok bedre enn meg siden du har vært i gamet mye lenger. Jeg tror i allefall mer på å være iherdig enn bitter.

    Reply

Legg inn en kommentar