Etgar Kerets beste skrivetips: Skriv med oppriktighet

Etgar Keret under vann Foto: Creative Commons/Moshe Shai.

Foto: Creative Commons/Moshe Shai.

Forfatter Etgar Keret har akkurat brukt to dager på å forsøke å lære nordmenn å skrive. Det er en umulig oppgave, mener han.

– Skriving for meg, er ikke noe håndverk. Jeg sier alltid til elevene mine at jeg ikke kan lære dem det, sier den israelske forfatteren Etgar Keret.

Han har selv hatt stor suksess med sine absurde og morsomme fortellinger, både i Israel og store deler av resten av verden. Det sies at han er israelske butikktyvers favorittforfatter.

En av fortellingene i den nyeste boka hans på norsk «Så banker det plutselig på» handler om ei jente på en skriveskole. Og Etgar Keret er en populær skrivelærer, til tross for sin maktesløshet.
– Jeg ser kursene mine som et møtested. Det er som anonyme alkoholikere for skrivende. Et sted der folk som er interessert i det samme gir hverandre oppmuntring og støtte. Det er et sted der du kan si «dette er meg og jeg har lyst til å skrive», så sier vi andre «hei, vi kan se deg og vi forstår det», sier forfatteren.
– Det er vanskelig å få aksept for og å rettferdiggjøre at man bruker tid på å skrive om ting man har funnet opp, legger han til.

På kursene sine introduserer Keret forfatterspirer for sine «Ti bud for skriving». Han beskriver dem som en reaksjon på en mekanisk forståelse av hva som gjør litterære tekster gode.
– Jeg har undervist skriveelever i USA, der ser man gjerne på litteratur som håndtverk. Det gjør at man skaper sterile tekster, sier han.

– Mange amerikanere er opptatt av å skrive «den store amerikanske romanen». De vil skrive viktige historier. Jeg sier at de bør skrive en bok for sin egen del. Skriv det du har på hjertet. Du jobber ikke i en gruve der du forsøker å grave det dypeste hullet. Det handler om å stikke hånden sin ned gjennom halsen for å finne noe som er ens eget. Det er det oppriktighet handler om, mener Keret.

Han sier at fortellingene tillater ham en oppriktighet som han ellers ikke kan gi seg selv lov til å ha.

– Fortellingenes største fortrinn er at de ikke har noen funksjon. Det setter meg fri. Når du skriver kan du være oppriktig i aller høyeste grad fordi det ikke er virkelig. Vi er fritatt fra det virkelige. Jeg kan skrive akkurat hva jeg trenger å skrive uten noen konsekvenser. Jeg kan la fyren min kysse jenta og ingen lider av det. Det er ren følelse og lengsel. Det er her bra skriving kommer fra. Ikke prøv å imponere lesere. Jeg liker ikke litteratur som forsøker å imponere, sier han.

Likevel trekker du frem Nabokov (forfatteren av Lolita) i de ti budene dine. Han legger seg helt klart i selen for å imponere, synes du ikke?
– Men det er noe veldig oppriktig i forfengeligheten hans. Jeg har problemer med forfattere som later som de er noe de ikke er for å få poeng for det. Nabokov vil imponere med det han skriver, men han gjør det som en imponerende og intelligent forfatter. Jeg synes ikke at forfattere skal være gode mennesker. De skal være mennesker. Det er nok for å skrive.

En annen forfatter som har skrevet sine ti bud er nylig avdøde Elmore Leonard. Hva slags forhold har du til dem?
– Jeg har lest noe av det han har skrevet, men ikke skrivereglene.

Det sjette budet er nemlig: Bruk aldri ordene «plutselig» eller «det ble et helvete». Og tittelen på boka di er…
-…«Så banker det plutselig på». En person kan ta noe som ikke ville fungert så godt for noen andre og gjøre det til noe verdifullt. Jeg var veldig klar over at «plutselig» høres ut som et ord fra et skuespill. Noe kan skje når du bruker en klisje på en bevisst måte. Jeg ville fortelle leserne at dette er noe jeg bare har funnet på. Det påvirker forholdet mitt til dem.

– Mange forfattere er opptatt av å være veldig mørke, av å finne lidelse og mørke sider ved mennesker. Jeg kommer fra en region der hvis jeg vil se hvor mye menneskeheten suger er alt jeg trenger å gjøre å kaste et blikk ut av vinduet. Når det kommer til stor oppriktighet i kunst så fungerer det på et personlig plan. Mitt bud om a elske sine karakterer ville antakelig ikke fungert for Lars Von Trier.

Hvordan har det vært å undervise nordmenn. Er det noe forskjellig i den norske skjønnlitterære kulturen fra det du har sett andre steder der du har undervist?
– Jeg har vært litt engstelig for dette kurset fordi jeg opplever nordmenn som stille, introverte og private folk, og å skrive er en intens privat ting å gjøre. Da var det utrolig å se hvor ærlige deltakerne var. De valgte gjerne historier som ikke reflekterte så godt tilbake på dem selv. Jeg fant noe veldig ærlig og direkte bak disse nordmennenes reserverte barrierer.

– Personlig for meg er nordmenn noen av de hyggeligste menneskene jeg har møtt. Hvis jeg skulle lage en topp tre liste over folk fra ulike land ville nordmenn vært der.

Det er bare noe du sier.
– Nei. Mitt syn på nordmenn er totalt forandret. Jeg forventet et mørkt sted der folk var gretne og agressive. Jeg tror at fordi dere bor i et rikt land og fordi rikdommen er spredd på en ganske rettferdig måte, så blir menneskelig omtenksomhet lettere å utøve. Ikke tenk at dette er triviellt, ikke gjør det. Det er lettere å være snill når du er rik. Evnen til å være sivilisert avhenger av det. Man ser aldri nordmenn på lista over verdens mest rikeste mennesker. Det er nesten et brudd på naturlovene hvordan rikdommen er fordelt her.

Les Etgar Kerets ti skrivebud her.

*Etgar Kerets bøker utgis på norsk av Cappelen Damm, der jeg jobber.

Legg inn en kommentar