Et navn i en bok

I boken jeg kjøpte på loppemarkedet på Marienlyst står det et navn og ett årstall.

Årstallet er 1977 og boken er Martha Quest av Doris Lessing. Jeg vet ingenting om den bortsett fra at jeg liker Doris Lessing.

Det er rart å åpne en bok som kanskje ikke er lest siden 1977. Jeg googlet den opprinnelige eieren av boken. Hun står i telefonkatalogen. Nå vet jeg at hun bor på Frogner og at hun fortsatt har sitt gamle etternavn.

Hvis jeg vil kan jeg ringe henne og si: Hei, hva syntes du om Martha Quest av Doris Lessing?

Hvem er de som gir feministisk 70-talls litteratur bort på loppemarkeder?

(Doris Lessing liker ikke å tatt til inntekt for feminismen, men hun har hatt en feministisk betydning likevel.)

Hvorfor gir de bort bøker som antakelig har vært med på å forme dem? Tror de ikke på det lenger? Vil de at andre skal lese dem?

Antakelig tenker de ikke en gang over det. Gamle bøker stables ned i pappesker.

Loppemarkeder gir adgang til nærmest komplette feministiske 50 60 70-talls litteratursamlinger:

Betty Friedan, Simone de Beauvoir, Germaine Greer, Erica Young, Doris Lessing, Anais Nin og flere ligger alle på ti kroners bordet. De er billigere enn vaflene og det er mer enn nok til at alle som vil ha de.

Har bøkene hatt en betydning? Har de gjort noe med livet mitt før dette?

Kanskje har de ikke utspilt sin rolle.

Vi kan lese, vi kan studere teorier, vi kan forkaste noen, vi kan ta vare på andre. Vi kan tenke at gudsjelov at det ikke er slik nå. Vi kan tenke: Herregud slik er det enda! Er det derfor jeg føler det som jeg gjør? Jeg forstod det ikke før nå.

Legg inn en kommentar