En skrivedag i en skrivemåned

I hele september har jeg fri fra jobb for å skrive på en roman. Jeg trekker tilbake alt jeg tidligere har sagt om at dager som dette ikke er for meg.

Det her er ikke en blogg der jeg forteller om hvor perfekt livet mitt er, men akkurat nå føles det temmelig perfekt å gjøre dette. Jeg er laget for kaffemorgener, formiddagsturer og skriving.  Det er et privilegium å gjøre dette, selv om det er bare for en måned.

I går gjorde jeg det til et prosjekt å dokumentere dagen. Dette er tirsdag den ellevte september:

Klokka sju om morgenen våkner jeg og står opp. Det er en halvtime før vekkerklokka ringer. Jeg har funnet ut at disiplinen det tar å stå opp tidlig er ingenting i forhold til disiplinen det krever å sitte foran skjermen å skrive. Det gir meg også følelsen av å stå opp for å gjøre noe. Dette er ikke en fridag, men en skrivedag.

 Frokost. Jeg spiser havregrøt med bringebær, banan og kanel og drikker et glass sitronjuice i kullsyrevann. Ei dame har fortalt meg at sitron produserer base i kroppen som gjør skuldrene mindre stive. Jeg vet ikke om det er sant, men det er verdt å prøve. Jeg drikker en hel sitron til frokost. Det får meg i allefall til å våkne. How fiction works har jeg lest en gang før, men denne gangen følger jeg med og lærer noe.

Oppskrift på havregrøt: Havregryn, varmt vann, litt melk, linfrø, havremel, solsikkefrø, salt, kanel og hvilken frukt du liker best.

Stensgata <3 Jeg må ut av huset når jeg skal skrive. Oslo 31. august ble filmet inn rett her nede.

Kafè Laundromat. Bra sted, særlig tidlig om morgenen før for mange folk har rukket å komme.

Svart kaffe Jeg kjøper en kopp, sitter i timesvis og tipser usannsylig mye.

Spasertur. Man trenger litt luft mellom skriveøktene. Her er himmelen mellom trærne i Slottsparken tre minutter før det begynner å regne.

Horisont Aker Brygge i regnværet.

Geometri: Våte trikkeskinner.

Trappa på Litteraturhuset

Gang

Kafè

Trappa opp til skriveloftet.

Lunsj Jeg hadde planlagt å fotografere lunsjen min, men da jeg husket det hadde jeg spist opp allerede. Det var to knekkebrød med makrell i tomat og avokado (bra kombinasjon), en banan og en kopp te.

Skriving Det er jo dette det handler om stort sett, å kikke lenge nok inn i flater som er hvite og blanke.

Fri Klokken seks er det middag.

Dessert. En plomme (eller fire).

Til slutt reiste jeg på teater sammen med en venninne. Vi så en prøveforestilling av Bernhard Borges De dødes tjern på Centralteateret. Det var akkurat passe 40-tallscreepy. Centralteateret er Norges eldste teater, og de sier at det spøker der inne.

Jeg heter Kommafeil på Instagram hvis du har lyst til å følge.

7 Comments

  1. Liker hvalbildet ved trappa opp.

    Men uansett, det jeg skulle si er at arrrrhg, det er SYKT hardt å sette seg ned for å skrive. Å stå opp klokken 6 er ingenting i forhold.

    Reply
  2. Fine bilder (ved enkelte av dem får jeg litt polaroid-assosiasjoner – absolutt positivt ment) og godt skrevet – kjenner meg igjen i mye, bortsett fra sitronjuice i kullsyrevann og det å stå opp en halvtime før vekkerklokka våkner. (Gud bedre! Men all ære.)

    Lykke til videre med romanen!

    PK

    Reply
  3. Kathleen: Jepp, hele dagene mine går egentlig bare ut på å minne seg selv på å holde fokus.

    Isabella: Takk!

    Per Kristian: Polaroid er absolutt et kompliment. Sitron i kullsyrevann er litt hardcore, men surt på en god måte.

    Reply
  4. Hei du! Skriveloftet. Dit har jeg også
    nøkkelkort. Kanskje vi sees der ..
    Men ellevte september, altså:
    Jeg legger merke til to årstall som er
    fraværende i teksten din: 2001, 1973 ~
    Mvh Ola Bog, Oslo

    Reply

Legg inn en kommentar