Det beste er livet som velter utover

Witm

Jeg er glad i spoken word denne uken.

Jeg liker poesi med veltende rytmer, men det må jo være bra. Når rytmen, poesien, meningen og metaforene fungerer blir jeg enormt glad. Det er som å høre Livet spontant bare falle ut av munnen på noen, så sitter jeg der og alt i hele verden føles nytt og åpent.

Bob Dylan er min mann på en måte. Jeg vet at han er mange andres mann også, men siden jeg var femten og begynte å sniklåne Live at Bodukan og måtte innrømme at faren min hadde hatt rett hele tiden, har han vært min fyr.

Woody Guthrie var Bob Dylans mann på tilsvarende måte og dette diktet har han skrevet om ham. Det blir egentlig bedre dersom du ikke ser på videoen. Bare hør på lyden, og etterpå, om du har tid, hør på Kate Tempest igjen og legg merke til likheten : )

3 Comments

Legg inn en kommentar