Bøker og sjokolade

Morgenen før dagen besta døde var det første jeg gjorde å lese et dikt av Tor Ulven på Dagens Dikt.

Det handlet om snø og spor som kommer og blir hvisket ut igjen. Det fikk noe til å falle på plass i meg.

De siste dagene har vært litt som å stå alene i et stort flatt landskap etter en storm. Jeg har ikke visst helt hva jeg skal gjøre og det første som røk var selvdisiplinen.

I går tenkte jeg at jeg trenger flere slike dikt som får ting til å falle på plass. Derfor dro jeg ut og kjøpte alt av Tor Ulven. De har nemlig kjøpt inn så mye Ulven på Tronsmo at de selger bøkene hans på halv pris. (Kanskje det var noen der også som mistet bestemoren sin.)

Når jeg drar i begravelse kommer kofferten min til å se slik ut: Svart kjole, Tor Ulven, tannbørste, vannfast maskara…

Tor Ulven er en dikternes dikter som jeg har hatt lyst til å lese fordi de riktige menneskene sier at det er bra, men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle falle for ham selv.

Nå ser jeg at jeg tok feil. Kvalitetene hans er ikke noe jeg må lete etter. De er mer som en brøytebil som tar deg med opp i skuffa si og braser avgårde med deg.

Etterpå setter den deg varsomt ned på snøen igjen.

Noen ganger trenger man slike brøytebiler.

Legg inn en kommentar