Autonomi Anatomi

I ettermiddag kom jeg meg endelig ut av sykesenga og fikk satt meg selv på en trikk ned til Bokfestivalen.

Jeg var innom Bokvennens bakgårdssalg, der jeg fant denne av Ingeborg Bachmann. Simultan er en del av hennes Todesarten-prosjekt, som handler om patriarkalske strukturer som ødelegger kvinnelig kreativitet. Det høres litt uggent bastant og abstrakt ut når jeg forklarer det på den måten, men i Malina, som var en av de første bøkene jeg anmeldte på denne bloggen dreier det seg om noe så enkelt (og likevel psykologisk komplisert) som et destruktivt kjærlighetsforhold.

Jeg kom ned i sentrum akkurat tidsnok til å se Jan Kjærstad og Merethe Lindstrøm i Spikersuppa, der avslørte de begge sin beundring for Sara Stridsberg.

Det er ingen som skriver som Stridsberg, sier Lindstrøm, hun har en litterær autonomi som er helt merkverdig. Jeg tenker at når så mange, og flere og flere som skriver (inkludert meg) er inspirert av Stridsberg, så kanskje hele litteraturen vokser ut noen lange stridsbergske blodårer (eller negler) om si en fem års tid. Jeg kjenner at jeg gleder meg litt til det.

Og kanskje er det ikke bare litteraturen. Jeg synes for eksempel at jeg ser noe distinktivt stridsbergsk i den nyeste videoen til Susanne Sundsfør.

Legg inn en kommentar