Å skrive i en campingvogn

Foto: Arthur John Picton/ Flickr Creative Commons (klikk for kilde).

Det blir alltid sånn når jeg er inne i en skriveperiode at jeg glemmer slike ting som å blogge. Spesielt når jeg ikke har strukturen som jeg får av en arbeidsuke.

Å ha mye tid gjør at jeg får gjort mindre. Jeg får skrevet mer bok, men potensialet er så mye større. Kanskje skal det være sånn, men det er likevel frustrerende.

Å skrive på fulltid virker som en drøm, men jeg vet ikke om jeg hadde vært noe tess til det. Mye tid gir meg ofte en lammende følelse.

Nå sitter jeg i foreldrene mine sin campingvogn hjemme i hagen utenfor huset der jeg vokste opp. Jeg skriver akkurat nå mens regnet trommer på taket.

Jeg har forelsket meg litt i campingvogna som skrivestue. Det er en perfekt mellomting mellom å være inne og ute. Jeg er isolert, men likevel ikke.

Denne campingvogna er ikke er som den på bildet. Denne er helt ny, veldig liten og den lukter som nye biler gjør.

I går kveld satt jeg her og skrev mens sola gikk ned bak Blefjell rett utenfor vinduet. Konsentrasjonsproblemene og rastløsheten jeg har hatt tidligere i sommer er akkurat nå borte.

 

Legg inn en kommentar