3 x påskekrim: Fengslede piker, forsvunnede piker og ville detektiver

Jeg har et ambivalent forhold til krimsjangeren. aliasgrace

Kanskje det er fordi jeg leste så utrolig mye Nancy Drew da jeg vokste opp at jeg som voksen følte at jeg hadde fått min dose, men jeg elsket virkelig Nancy Drew. Jeg gjorde det.

Denne påsken gir jeg krim en ny sjanse. I morgen drar jeg på fjellet med ei ny krimbok på lesebrettet.

Det var tre bøker jeg virkelig ville ha med meg, men jeg forsøker å vise moderasjon ved å kun kjøpe så mye som jeg kan klare å lese. Her er de i allefall, alle tre:

1  Alias Grace – Margaret Atwood

Dette er boka jeg endte opp med. Tidligere denne uken så jeg Sara Polleys vidunderlige «Stories we tell» på kino. Filmen begynte med et sitat fra Alias Grace og Polleys neste filmprosjekt er faktisk en filmatisering av denne boka.

Alias Grace er basert på en sann kanadisk krimsak fra 1843. En mann og hans husholderske er drept, og to av Flinkpike_9788281692374hans tjenere blir dømt for drapet.  Den ene av dem, Grace Marks, dømmes til (reell) livvstid i fengsel.

I boka forteller historien om Grace gjennom henne selv og legen som observerer henne.

Det er andre gang jeg bruker Margaret Atwood som påskekrim. For sju år siden fant jeg Den blinde morderen på en bensinstasjon på Geilo. Det reddet den påsken. Til tross for tittelen og femme fatalen på coveret er ennå ikke overbevist om det var krim jeg leste.

2. Gillian Flynn – Flink Pike

Denne boka trenger ingen introduksjon. Den ligger jo som nummer èn på bokhandlenes liste for skjønnlitteratur for øyeblikket. Jeg har fått inntrykk av at den fortjener det og at Gillian Flynn forteller sin historie med stor psykologisk dybde.

Det handler om en mann som må håndtere sin kones forsvinning, om medias søkelys og det følelsesmessige savage-detectives-05rottereiret et tilsynelatende vellykket ekteskap kan være. Flink Pike eller Gone Girl som den heter på engelsk er noe så sjeldent som en kritikerrost bestselger. Bare det gjør meg litt varm i hjertet.

3. Roberto Bolano – De ville detektivene

Jeg har fryktelig lyst til å lese denne boka. Roberto Bolano hadde et enestående talent for å fullstendig åpne litteraturen når han skrev (i allefall får han meg til å føle at han gjør det).

Dette er hans gjennombruddroman og den handler om en gruppe unge menn som «leser seg helseløse på Marx og Rimbaud», stort mer krim enn det tror jeg ikke denne boka blir (kanskje de stjeler noen bøker), men den har i det minste «detektiver» i tittelen og da kan man lure familien til å tro at man deltar i et form for akseptert folkelig krimlesefellesskap.

 

Legg inn en kommentar