Beijing Trondheim har intervjuet Nils-Øivind Haagensen:

– Jeg vet ikke om jeg har et gudsbegrep. Jeg har en sorg og et sinne. Jeg har en grufull aksept for at jeg er ingenting og en nesten like grufull aksept for at jeg ikke er det. Jeg tenker hele tiden om det andre, noe annet, det store, noe større, om kraft og linjer og vilje. Men jeg vet ikke om det er Gud. Noen ganger ser jeg for meg Gud som en eksistensiell telefonsvarer hvor alle som vil kan lese inn beskjedene sine. Andre ganger ser jeg noe annet. Men som regel ser jeg ingenting. Jeg bare hører stemmen min og finner ingen trøst. Kanskje fordi jeg fortsatt håper på at utsiden skal hjelpe meg? Som kanskje betyr at jeg ikke orker, at jeg ikke er klar ennå? Jeg vet ikke. Det er lett å holde på sånn, men det er ikke lett å vite hva det betyr at man holder på sånn. Gud? Åkei. Men så hjelp meg, da.

Herregud så fint. Les hele her.

Legg inn en kommentar