I dag styrtet jeg i et helikopter, ned i et landskap fullt av zombier og ble rekruttert til å være med i arbeidet for å redde menneskeheten.
Det begynte med at jeg lastet ned den litterære treningsappen «Zombies, run!» for et par uker siden. Den er skapt av Naomi Alderman, en kritikerrost romanforfatter og professor i kreativ skriving ved universitetet i Bath i England. I år ble hun også kåret til en av Storbritannias mest lovende forfattere under 40 av litteraturtidsskriftet Granta.
Appen koster bare 28 kroner, men det ble et kostbart prosjekt for min del. Jeg hadde ikke sko til å løpe med ute og endte med å kjøpe det for å kunne prøve denne appen. Du kan ikke løpe fra zombier uten gode sko. Alle vet jo det.
Skoene var så oransje som oransj kan bli, så jeg endte opp med å kjøpe en ny grønn shorts som kunne være like grønn som skoa var oransje, en t-skjorte og en sånn taske til å ha nøkler og telefon i. I tillegg lastet jeg ned den nye plata til Daft Punk fra iTunes. Appen lar seg nemlig synkronisere med din egen spilleliste, men desverre ikke med Spotify (som jeg bruker). Totalt ble det altså 1727,- kroner på meg, men hvis du har joggesko kan du fint klare deg med 28 kroner. Et headset trenger du også.
Konseptet er at du følger en historie som en slags lydbok eller et videospill, der du rekrutteres til å bli en runner for en stryrke som bekjemper zombier. Zombiene løper etter deg så du må løpe hele tiden og i blant haler zombiene ekstra innpå og da må du løpe skikkelig fort for at de ikke skal få tak i deg. Det er gøy, skikkelig gøy, nå har jeg bare fullført første oppdrag, men jeg gleder meg til å løpe fra flere zombier.
Appen bruker GPS for å måle hvor fort du løper og om du løper hurtig nok til å slippe unna zombiene. Du 
trenger ikke være veldig flink til å springe, appen måler nemlig din vanlige tempo opp imot det tempoet du bruker når zombiene virkelig haler innpå og slik avgjør den om du klarer å løpe fra dem eller ikke. Det eneste du må være i stand til å gjøre er å variere tempo. Hvis du er skikkelig sliten når zombiene blir innpåslitne går det an å sette spillet på pause og ta en pust i bakken. Det skal mye til for å bli game over tror jeg.
På veien kan du samle opp viktige ting som mat, medisinsk utstyr, vann og sånne ting. Det er en annen person i samme styrke som følger med på deg, forteller hva som skjer og hvilke oppdrag du har. Innimellom oppdateringer og oppdrag spilles låtene fra din egen spilleliste av. Man får en veldig god stemning. Jeg var helt med fra helikopterstyrten til fullføringen av det første oppdraget, og da jeg hadde klart det var jeg oppriktig veldig glad.
Mission completed. Ikke noe zombieføde her nei.
